La det være sagt umiddelbart: Karl Ove Knausgård er en stor dikter. Kanskje den mest løfterike nykommer etter tusenårsskifte i norsk litteratur. Det må værekonklusjonen når han nå er inne i siste runde av maratonverket «Min kamp». Det femte og antatt nest siste bindet kom rett før midtsommerleitet.

Men samtidig må vi legge til at «Min kamp 5» er blitt så altfor lang. Over seks hundre siderblir en kamp om å holde ut fordi forfatteren denne gang utvikler romanen til ren dagbok der så å si alt skal med fra de fjorten årene han bodde i Bergen fra 1988 til 2002. Da blir det liten eller ingen forskjell på de ubetydelige detaljene og de virkelig avgjørende hendelsene som det fortellende jeg bringer til torgs. I de beste øyeblikk har teksten til Knausgård alt man måtte forlange av bærekraftig litteratur: patos, inderlighet, dybde og trykk, mens det traurige også er til stede i form av triviell oppramsing, langtekkelige tirader av repeterende rutinehandlinger og mye langhalm.

Altså Bergen denne gang. Hit kom romanskikkelsen Karl Ove Knausgård som den yngste studenten til det prestisjetunge Skrivekunstakademiet. Han ble tatt opp i knivskarp konkurranse med mange håpefulle søkere på bakgrunn av skriveprøver. Men studieåret ble en nedtur for den ambisiøse unge mannen. Under skrivelærerne Jon Fosses og Ragnar Hovlands kyndige veiledning oppleves undervisningen og rådgivingen som et deprimerende og trøstesløst tilbakeslag. Skildringen av Jon Fosses saklige, men kloke gjennomgang av unge Knausgårdlyriske arbeider som ender med at bare ett eneste ord i diktet kunne passere, er ubetalelig for leserne, men ytterst ydmykende for det spirende forfattertalentet.

Sentralt i «Min kamp 5» blir hovedpersonens forhold til sine medmennesker, dem han kommer i kontakt med når han etter året på Skrivekunstakademiet begynner å studere på Universitetet i Bergen. Denne gangkvinner og studiekamerater, i mindre grad foreldrerelasjoner, selv om forholdet til den eldre broren Yngve, blir en viktig brikke i totalbildet av Knausgårds selvrealiseringsprosjekt, som hele dette mangebindsverket kan leses som. Mildt sagt blir bergensoppholdet en lang og utagerende periode i forfatterens liv. Nådeløst berettes det meste om fest, fyll og sexliv der reelle personer nok er gjenkjennelige for dem som tilhørte kretsen rundt Knausgård i disse årene.

Så gjenstår det aller siste bindet i den selvbiografiske romanen. Vi kan bare spekulere på hva det måtte romme. Til høsten kommer svaret.