Det har gjennom alle Levi Henriksens noveller og romaner ligget en latent, lyrisk åre. Språkbildene og valøren i ordene har hatt en poetisk kraft som alltid har forsterket fortellerkraften hans. Slik fra novelledebuten ”Feber” fra 2002, og ikke minst i romangjennombruddet ”Snø som vil falle over snø har falt” fra 2004. Jeg har hatt følelsen av at det bare har vært tale om tid før han rendyrket det lyriske. Nå er han her med en fortettet, men meningstung og bevegende prosalyrisk samling med 26 dikt.

Det er sjelden man leser en diktsamling som er så markant konsentrert om to, tre samlende temaer: fødsel, død og familie. På sett og vis blir ”Kjære deg min kjære” en forlengelse av roman- og novelletematikken hos Levi Henriksen. Her kommer tilhørighet og nærhet til oppvekst- og hjemstavnsmiljø vakkert til uttrykk. I for eksempel diktet ”De siste meterne hjem” knyttes nære bånd mellom diktets jeg og faren, en hjertesang til enkle verdier og farsstolhet. Og i ”Fader vår” et miniportrett av levd liv der grunnholdninger fra pinsevennoppvekst og tradisjonell ungdomskultur veves sammen til allmenngyldige verselinjer. Det personlige tonefallet gir samtlige tekster en egenvekt av ekthet og troverdighet. Her skildres barnefødsel, samliv og tanker om døden med usentimentale, men likevel gripende bilder. Levi Henriksens form gir meg noe.

Hvert dikt blir i seg selv en konsentrert, avrundet episk-lyrisk tekst- enkel å forstå, men med betydelig dybde.