BOK
Gro Dahle: «Blomsterhandlersken»
Cappelen Damm 2010, 251 s.


Det tok ikke mange siders lesning i Gro Dahles nye roman «Blomsterhandlersken» før jeg fornemmet hva som lå i bokens originale forsidetegning der tittelen står på hodet. Beretningen som Sigrid, jeg-fortelleren, gir oss, handler om smertene som kan ri et sårbart og usikkert sinn og som snur hele tilværelsen opp ned.
Gro Dahles andre voksenroman dokumenterer mye av den evnen hun har vist oss i barnebøkene, det å leve seg inn i de tandre sinn hos individ som ikke finner seg til rette i en vanskelig hverdag. Slik er det i lange perioder for Sigrid som befinner seg i slutten av trettiårene og som lever et tilsynelatende brukbart familieliv med mannen sin, Even, datteren Sofie i ni, tiårsalderen, sønnen Isak i førskolealder og hunden Jensen. Hun har deltidsarbeid i blomsterbutikken til Stine Marie, men får det liksom ikke helt til. Hun er riktignok glad i blomster, men som kundebehandler er hun ingen verdensmester.

Gradvis avslører Sigrid sin egen usikkerhet, sitt svake selvbilde og etter hvert en gnagende utrygghet. Først i forholdet til ektemannen. Er han utro? Så til venninnene, særlig Eli-Nora, som ved å si noen nøytrale ord brått vekker sykdomsangst i Sigrid. Har hun hudkreft? Er hun syk? Ambivalensen i forholdet til den velmenende moren som ustanselig ringer, blir heller ikke til å bære. Det utvikler seg til nevroser og periodisk lammende angst. Eneste trygghet blir drosje til jobb og butikk. Snart makter hun ikke å komme seg til jobben i blomsterbutikken, og forholdet til Even låser seg totalt.

Det er en vond historie der sjalusiens svarte orm gnager inn til margen. Det topper seg på Sigrids bursdag. Hun går i baklås og innser sin egen fortvilelse, men vrangforestillingene om et forhold mellom Even og den unge nabokvinnen Ingunn Ingvaldsen har satt seg totalt fast. Fra vondt til verre utvikler det seg når hunden Jensen må avlives på grunn av skadene han får som følge av et tilfeldig spark fra Even. Det blir tvangsnevroser som biter seg fast.

Å røpe hvordan dette til slutt ender, skal ikke meldes her siden dette blir et velfungerende, kompositorisk spenningselement som styrker romanen. Derimot kan mye positivt sies om Gro Dahles beskrivelse av Sigrids livssituasjon.
Selve tematikken er velbrukt, men innlevelsen og den språklige originalitet som gir lidelsene og smerten navn og substans, løfter «Blomsterhandlersken» til vakker-vond eksistensiell litteratur.