Inni min bolig: – Hjelp, ingen vil ha huset mitt!

INGEN INTERESSE: Nervesystemet vårt har rett og slett ikke godt av å sitte med en usolgt bolig for lenge.

INGEN INTERESSE: Nervesystemet vårt har rett og slett ikke godt av å sitte med en usolgt bolig for lenge. Foto:

Sånn statistikk finnes ikke, men jeg lurer på hvor mange mennesker som melder seg hos fastlegen med bønn om sterke medisiner fordi de ikke har fått solgt boligen som burde vært solgt for to måneder siden.

DEL

I andre kvartal i år ble det ifølge Statistisk sentralbyrå omsatt 57.274 hus, leiligheter og hytter her til lands. En bekjent av meg figurerte lenge bare én gang i denne statistikken, men det skulle vært to.

Drømmekåken i boks

I våres var han høyt oppe. Sommeren sto for døren, og min venn hadde kjøpt drømmekåken. Han hadde «vunnet» budrunden, noe som jo betyr at han hadde vært villig til å betale mye mer enn alle andre som hadde sett på det samme huset.

Begeistret tegnet og fortalte han om alle planene. Han skulle flytte den veggen dit, lage et nytt bad i andre etasje og trimrom i kjelleren, og terrassen skulle bli dobbelt så stor – vestvendt som den er. Ikke var det så langt til vannkanten heller. Livet smilte – en stund.

Jeg traff ham igjen for noen uker siden. Da var han redusert til et skjelvende vrak,  som ikke klarte å sitte stille i sofaen, men vandret urolig fra rom til rom i det nye huset mens han høylytt klaget sin nød.

LES OGSÅ:  Hjemmet, ikke så trygt som du tror

Det ble med planene

Terrassen var ikke blitt så mye som en kvadratmeter større og det nye badet langt fra påbegynt. Trimrommet var det heller ikke blitt noe av, men akkurat det så ikke ut til å haste så veldig. Kaloriinntaket gjennom sommeren hadde vært så som så, og utslagene på badevekta var langt innenfor det som gir godkjent BMI. Søvn hadde det også vært dårlig med.

Han hadde ikke fått solgt huset han hadde flyttet fra. Til tross for lekre bilder, ganske trivelig beliggenhet og en rekke visninger, var interessen laber.  Den første visningen var riktig nok relativt godt besøkt,  men budrunden han hadde sett fram til uteble. Ingen var interessert. Så kom sommeren, og det som allerede var stille, gikk over til å bli dødt.

LES OGSÅ: Høy sjø på soverommet: Man svettet som i en finsk badstue der man lå

Og pengene renner ut

Nå var gode råd dyre. Ja, det meste var egentlig blitt ganske dyrt. Han hadde to lån, to biler og to hus, og et nervesystem som åpenbart trengte heloverhaling.

Min venn han hadde likt seg i det forrige huset, det var ikke det. Hagen var koselig, kjøkkenhagen ga hyggelig avling og i vintermånedene var det trivelig med et lite glass rødvin foran peisen. Men det hadde fristet med litt mer plass, litt mer sjønær beliggenhet og dobbel garasje.

LES OGSÅ:  En iPhone tåler leverpostei, selv i ganske omfattende doser

Den gode følelsen for det «gamle» stedet var det vanskelig å holde på, der han hele sommeren kjørte gressklipperen over plenen foran det tomme huset med de tomme vinduene.  Men en gang, for eksempel i fjor sommer, hadde det vært så fint. Han og familien hadde hatt det bra i huset – som INGEN vil ha! Bare den følelsen var tung å bære. Dessuten var det jo ikke akkurat festlig å komme på jobben og tre ganger uka bli spurt om han hadde fått solgt. Nå gruet han seg til å bytte gressklipperen med snøfreser.

Ille blir verre

I stedet for gleden han hadde forutsett, kom angeren snikende.  – Dette skulle jeg aldri gjort. Nå stiger sikkert både rentene og arbeidsledigheten, mens oljeprisen går den andre veien og ingen vil kjøpe hus, jamret han.

Megleren hadde gjort så godt han kunne og beroliget med at «alt blir solgt – før eller siden». Banken var også forståelsesfull og sørget for mellomfinansiering. Det var ikke det, men å sove med tanken på at gjelden var økt fra håndterlige to millioner til seks, var umulig.

LES OGSÅ: Alle hus må ikke ha saltak og småruter for å være pene

– Jeg må til lege eller kanskje til psykolog, sa kameraten.

– Hvis du ikke har fått solgt innen du får time hos psykologen, da har du virkelig problemer, sa jeg medfølende.

Fredag i forrige uke ringte han. Et par fra Hamar hadde meldt sin interesse. Aldri har jeg opplevd noen som har blitt så glad for å få så mye mindre enn han hadde håpet på.

Artikkeltags