– Det har vært en del av meg som lever i håpet om å bli ferdig. Fornuften seirer, det er sjelden vare hos meg

– Det har vært en travel måned med innspurt på flere hold. Drivhusprosjektet i Åsgårdstrand skjener i vei på sin egen måte, forteller Finn Schjøll.

– Det har vært en travel måned med innspurt på flere hold. Drivhusprosjektet i Åsgårdstrand skjener i vei på sin egen måte, forteller Finn Schjøll. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er høst. Våt høst. Det er det eneste som trekker ned for meg. Det blir for mye gjørme rett og slett. Hagen i Åsgårdstrand skal få fred for meg. Litt løk til i jorda, det burde vært gjort i går. Sånn er det alltid. Nei, egentlig ikke. Det jeg liker å gjøre, er jeg rask med. Lekkasje av tid er det som har rammet meg i år. Våt, leirete jord er siste sort å plante i. Jeg får passe på at det er drenert der jeg setter løken.

Nær huset under takskjegget er ofte det tryggeste stedet. Mellom stauder og roser er bra plassering. Hell løken rett på bakken. Eller gjør som meg: Bruk løvkurver da er de lett å fjerne når de er avblomstret. Sleng en åtte cm tykk dyne av god kvalitetsjord over løken i kurver. Ikke glem løken, alt får du på et hagesenter nær deg. Har du flaks, er prisen redusert. Det er i siste liten også for de som selger løk.

LES OGSÅ: Normal, fin september og godt halvgått

Dette er jo en lett jobb nå. Det er bra for roser og stauder å få et godt lag med næringsrik jord, to fluer i et smekk. Jordløken kan gro nå og gjenbruk som jordforbedrer av gammel jord etter avblomstring. Da har du en liten jobb til våren. Bland jorden med den harde jorda som er der. Litt jobb er det, men da blir det glede og velstand i bedet. Gjør du dette årlig, gir det resultat. Friske vekster i hagen er fine greier.

Har du terrasse, så plant gjerne løk i krukker nå. Skyv dem under takskjegget (da slipper du overvanning fra oven). Vannes lett når tælen slipper, da får du vår litt før oss andre. Jeg tror jeg dropper det i år, får nøye meg med det som går til Åsgårdstrand. Jeg bor tross alt i Oslo og der tilbringer jeg mest tid.

Leiligheten ved Kanalveien får overta funksjonen fra Ørsnesalléen. Huset fungerte som hytta på fjellet. Altså weekend høst vår og vinter. Sommeren blir Åsgårdstrand. Verre er det ikke. Det viktige er at det blir brukt. Det resulterer i at det ikke reises så mye. Jeg får nøyes med TV.

LES OGSÅ (+): Finn Schjøll selger den unike eneboligen på Teie: – Jeg trodde at å ha to hager skulle gå helt greit

Hvor har jeg ikke vært med kanal National Geographic? Jeg elsker TV-en min. Dessverre får jeg sett for lite på TV. Det blir til at en liten jordlapp nær meg får tiden min, verden blir ofte satt på vent. Derfor elsker jeg denne tiden vi nå går inn i. Tid for hjemmeliv, om det er på brygga her eller der så er det noe eget med venner og varme. Da er sen høst og vinter godt å ha. Jeg abonnerer på Norsk hagetidene, Hageselskapets utmerkede blad. Kniper det, er det en og annen hagebok som leses ... Igjen. Så hageinteresserte holdes oppe

Jeg vet jo godt at høstonna er våronnas mor. Så det som er gjort, er gjort, så mye som mulig av det, om du rekker. Det fungerer jo ikke sånn. Jobbing når det er kaldt, mørkt og vått inspirerer ikke så mange av oss. Trøsten er at slapt arbeid nå går på et vis om du tar det igjen på foråret/våren. Fordel kreftene som du vil, hageåret har bitt seg i halen. Vi kom oss rundt.

Det har vært en travel måned med innspurt på flere hold. Drivhusprosjektet skjener i vei på sin egen måte. Mål er i sikte. Det halter av gårde. Hva som forsinker får jeg ikke helt taket på. Det burde jeg hatt. Det skal nå være ferdigstilt 26 oktober. Datoen for ferdigstillelse ligger i fleres hender. Kaninsyke har datoen blitt uansett for. Den bykser fremover i usynkroniserte megajump. Fra Sankthans, da alt skulle vært klart. Det er også til å leve med.

Hagen er nå satt på vent. Det er som det er. Jeg kjører på med ferdigplen. Noen sier det er OK. Jeg tviler, men holder jeg frosten unna og snøen for en ukes tid, burde det gå bra. Jeg lener meg på Yr.

Når plen er lagt må jeg lukke prosjektet for i år. Det har vært en del av meg som lever i håpet om å bli ferdig. Fornuften seirer, det er sjelden vare hos meg. Men genet om å fullføre kan forkludre alt. Dette vet vi lite om. Novemberkronikken vil oppdatere oss begge. Det er bare å klore seg fast. Også denne gang.

Artikkeltags