I likhet med mange andre nordmenn var han ikke helt fornøyd med egen omkrets der man vanligvis finner midjen

TAR GREP: «På TV-bordet hadde han limt fast fjernkontrollen. Her skulle man opp av sofaen hver gang noen skulle skifte kanal eller øke lydstyrken. Jo flere kanalskifter, desto mer trim».

TAR GREP: «På TV-bordet hadde han limt fast fjernkontrollen. Her skulle man opp av sofaen hver gang noen skulle skifte kanal eller øke lydstyrken. Jo flere kanalskifter, desto mer trim». Foto:

Av
DEL

Meninger– Når vi er såpass langt ut i februar, har de fleste andre sluttet, så da skal jeg begynne – og det skal skje hjemme, sa min gode venn da jeg traff ham i forrige uke.

Jeg ble litt usikker på hva han mente, men ble beroliget da han fortalte at han ikke skulle begynne å røyke igjen. Nei, da. Men i likhet med mange andre nordmenn var han ikke helt fornøyd med egen omkrets der man vanligvis finner midjen, så her skulle det tas et tak.

Min gode venn er relativt sta. Når han først får noe for seg, så blir det gjort noe også. Han hadde begynt i kjøkkenskapene - med å bytte ut middagstallerkenene.

LES OGSÅ: Synes du Greta Thunberg «går for langt», kommer du til kort

Og hva skulle vitsen være med det?

Jo, det var vitsen sin det. Min venn kunne opplyse en uvitende sjel som meg om at tallerkenstørrelsene hadde økt voldsomt fra 1970 tallet til i dag. Før var det vanlig med en diameter på 16 centimeter, mens den nå ligger på 29.

– Og det fører jo til at man både spiser mer og kaster mer, så dette skal det bli slutt på, sa min venn, som også kunne fortelle at flere hoteller hadde gjort det samme.

Men dette var ikke alt.

På TV-bordet hadde han limt fast fjernkontrollen. Her skulle man opp av sofaen hver gang noen skulle skifte kanal eller øke lydstyrken. Jo flere kanalskifter, desto mer trim. Mobiltelefonen hadde fått egen plass i gangen, der alle for noen tiår siden hadde fasttelefon. Den vi bare kalte telefon. Hver gang han skulle ringe eller noen ringte, var det opp av sofaen igjen og marsjere ut i gangen.

LES OGSÅ: Glade jul, endelig er den over

Bilnøkkelen hadde fått en slags omvendt alarm. Den hylte ved berøring. På den måten satset han på å venne seg av med ryggmargsreaksjonen alt for mange har når de skal i butikken eller et annet ærend – nemlig å gripe etter bilnøkkelen før man har sjekket om det kunne være like greit å ta sykkel, buss – eller beina fatt.

Jeg skjønte fort at her skulle bli vesentlig mer aktivitet i heimen enn det hadde vært på en stund. Oppvaskmaskinen var for eksempel tapet igjen. Det er nemlig slankende å stå og vaske opp, fikk jeg vite.

Jeg forsøkte å argumentere med at det ikke er nødvendig å skru klokka mange år tilbake i tiden, og gjøre ting så innmari tungvint bare for å bli kvitt noen få kilo.

Mange nordmenn er faktisk ganske flinke til å trimme. Ifølge den siste levekårsundersøkelsen trener eller mosjonerer så mye som 80 prosent av befolkningen som er over 16 år minst en gang i uka. Kan du ikke bare gå en tur? Spurte jeg.

Nei, tanken var at han ved å være hjemme og gjøre tingene litt vanskeligere, nærmest automatisk skulle gå ned i vekt. Og ute i verden skulle han late som heiser og rulletrapper ikke var funnet opp.

– Forresten har jeg gjort mer på kjøkkenet også. Jeg har byttet ut kjøkkenmaskinen med hjulvisp, sånn at det blir mer trim når jeg pisker krem, sa han.

Krem?

Artikkeltags