At den vakre gamle villaen blir revet er selvsagt leit, den er visstnok ikke lenger beboelig, så da må den vike for nye boliger. I TB får vi også se tegninger av de nye tomannsboligene, som ifølge den kommunale saksbehandlingen har fått godkjentstempel.

Hvordan dette boligprosjektet kan ha blitt godkjent av byggesaksavdelingen er litt av en gåte. For både kommuneplanens arealdel under bestemmelsen «Estetikk» i § 1.16.1 og Plan- og bygningslovens §§ 29–1 og 29–2 er tydelige på at nye tiltak skal tilpasse seg den eksisterende bebyggelse og landskap. Man trenger verken å være arkitekt eller saksbehandler for å se at de to tomannsboligene, tegnet av Re Arkitektur AS, vil være fullstendig malplassert i det enkle og ensartede villastrøket på Eik.

LES OGSÅ: Nå skal den gamle mansardvillaen rives og erstattes av nybygg: – Dette synes jeg er ille

Det kommunale vedtaket for godkjenning er vurdert på saksbehandlingsnivå med følgende ordlyd: «Kommunen mener at tomannsboligene har gode visuelle kvaliteter i seg selv og er godt tilpasset omgivelsene.»

På det punkt gis det ingen faglig begrunnelse, bare en meningsløs konklusjon som er hinsides den faktiske virkeligheten som tiltakene skal innpasses i: «Tiltaket er dermed i tråd med kommuneplanens og plan- og bygningslovens bestemmelser». (I denne sammenheng heter det vel «kommuneplanens bestemmelser og Plan- og bygningslovens paragrafer»).

LES OGSÅ: Eiendomsmegler-Preben kjøpte hus fra 1890 en halv million over takst – nå vil han bygge funkisdrøm

Rotete vedtak

Dette er hverken en juridisk eller byggesaksfaglig vurdering. Det er en språklig åndemaning som prøver å få et rotete vedtak til å henge sammen. Uansett er vedtaket helt på trynet når det gjelder å se og forstå om nye boligprosjekter passer inn i et eksisterende bomiljø. Mulig dette slurvete og inkompetente vedtaket skyldes at saken er tatt på delegasjon. Den kommer altså ikke til politisk behandling, dermed heller ikke til en mer kritisk gjennomgang.

Her kan det være på sin plass å sitere Anne Hekland, som er virksomhetsleder i avdeling for areal, bygg og landbruk i Tønsberg kommune. Hun uttaler til TB om denne saken «at når søknader er i tråd med kommuneplan og reguleringsplan, gis administrasjonen fullmakt til å fatte vedtak». Uttrykket «i tråd med» gis ingen begrunnelse, virksomhetslederen serverer bare en magisk påstand om at vedtaket er helt patent i forhold til lov og plan.

Ap-politiker Lisbeth Johansen er av samme mening. Hun sitter i utvalg for plan og bygg og skriver i kommentarfeltet om denne saken at «alt var etter plan og bygningsloven».

LES OGSÅ: Vi trenger en opplyst debatt om byutvikling

Minner om Tjøme kommune

Det virker som om ingen av dem aner hvilke bestemmelser og paragrafer det her dreier seg om. Hvilket er helt avgjørende for å belyse og forstå administrasjonens vedtak. Jeg har ovenfor pekt på Plan- og bygningslovens §§ 29–1 og 29-2, samt arealplanens bestemmelse «Estetikk» i § 1.16.1. Begge steder kreves det at tiltak skal vurderes i henhold til estetikk og tilpasning. Dette er lovbestemte krav som må overholdes og redegjøres for i vurderingen av tiltak.

Administrasjonen har i denne saken ikke gjort noe forsøk på å vise og vurdere tiltakets estetiske kvaliteter, heller ikke boligprosjektets tilpasning til eksisterende bebyggelse. Dette er en åpenbar saksbehandlingsfeil, noe som gjør vedtaket ugyldig.

LES OGSÅ: Honningkrukken Tønsberg

Denne saken skal tydeligvis sluses igjennom uten at det har vært foretatt en seriøs beskrivelse og vurdering av tiltaket i forhold til arealplanens bestemmelser og Plan- og bygningslovens paragrafer. Det minner om saksbehandlingen i tidligere Tjøme kommune, der saker tatt på delegasjon ble styrt av en velvillighetskultur som favoriserte rikfolk og utbyggere. Lovverk og arealplaner bare hindret saksbehandlernes effektivitet. Enkelte saker handlet også om korrupsjon. Siden slike saker ble tatt på delegasjon lå det i kortene at politikerne slapp unna skandalene.