Gå til sidens hovedinnhold

Der menn er menn

Artikkelen er over 4 år gammel

Hun tittet litt rart på meg, min bedre halvdel, da jeg ivrig beskrev prosjektet. Litt sånn vi-har-vært-lenge-gift-og-jeg-prøver-å-forstå-deg-kjære, med et ansiktsuttrykk som vekslet mellom forundring og fornøyelse.

INNI MIN BOLIG:

Vi er inne i et av våre utallige oppussings- og utviklingsprosjekter på huset vårt. Sist var det utvendig tak, piper, nytt kjøkken og åpen løsning mellom kjøkken og stue – som selvsagt medførte at både kjøkken, stue, soveromsgang og trappeløpet mellom etasjene måtte få nye vegger, tak og gulv.

Et par vinduer skiftet vi også, i tillegg til at vi etterisolerte et par yttervegger.

Kunderådgiveren vår i banken smiler ennå. Litt dempet, og med et ansiktsuttrykk som prøver å uttrykke forståelse, men som – for oss som kjenner ham – like gjerne kunne vært benyttet om han vant pokerslaget på gutteturen.

Det hører med til historien at vår mann i banken er en av mine beste venner. Han hører fort forskjell på når jeg ringer for å prate, og når jeg har en idé som han nødvendigvis må bla opp penger til.

På mange måter er det godt å være omgitt av venner, også i slike formelle sammenhenger. Du slipper å spille rollespill. Akkurat som hjemme.

Kona og jeg har vært kjærester så lenge at ingen av oss husker noe annet. Der jeg for 20 år siden kunne finne på å bruke sikkerhet som argument for å kjøpe bilen jeg ønsket meg, har jeg nå resignert.

Hun gjennomskuer meg uansett. Siste ess i kortstokken er ren skjær kjærlig ærlighet.

– En garasje til? Vi har allerede to... Første gang jeg lanserte ideen tittet hun passe uinteressert på meg og fortsatte med sitt. Så forsto hun at jeg mente alvor. På ansiktsuttrykket hennes så det ut som jeg ville bygge en låve.

– Men jeg trenger et sted å jobbe. Det er jo alltid noe med bilene og syklene og huset og båten...

Å ha hatt samme kjæreste siden Kong Olav var norsk monark, har noen opplagte fordeler. Reinspikka raushet tok overhånd etter ganske få samtaler om en tredje garasje.

Hun forstår nemlig spillet, fredsavtalen. Min kone norsklektoren har stadig behov for nye hyller til bøkene hun fortsetter å fylle huset med.

Når husfar må snekre nye hyllemetre, trengs det et sted å snekre dem.

Menn ruster også mindre når de har et sted å utfolde seg

Jan Erik Hvidsten

Den tredje garasjen blir selvsagt ingen garasje i den forstand. Vi har jo bare to biler. Darttavla står klar, det samme gjør det lille kjøleskapet som skal holde ølet kaldt. Høvelbenk, verktøy, sofa, lydanlegg – og et ørlite hjørne til døtrenes tohjulinger.

Sykler ruster mindre når de står under tak. Menn ruster også mindre når de har et sted å utfolde seg, et sted der menn kan være menn.

Vår venn i banken er en av dem som kommer til å drikke øl i mitt nye verksted. I likhet med meg har han kone og to døtre han deler hus med, omtrent som de andre kameratene mine. Noen har én datter, en del har to, enkelte har tre. De fleste er dessuten gift.

Sammen trenger vi gutta et sted å rømme innimellom, et sted der vi kan juge litt.

– Får jeg fortsatt plass til bilen min inne? Hun skjønner hva hun skal spørre om, min kloke kone.

Det tok ikke mange samtalene før hun forsto at en tredje garasje er en dyd av nødvendighet for husets angivelige herre.

Etter kontrollspørsmålet er resten av prosjektet egentlig overlatt til meg. Den tredje garasjen er en guttegreie.

Jeg vet at hun aldri tvilte. Hennes eneste krav til gårdsplass og tilhørende funksjoner ville jeg aldri hatt mot til å true. Hennes bil står i sin faste garasje. Punktum.

I tillegg vet jeg at hun vil involveres i det visuelle når tegninger og slikt nærmer seg ferdigstillelse. Mest for å få en bekreftelse på at det ikke har klikket helt for hennes livsledsager. Sjelden for å endre noe vesentlig.

Spørsmålet om hun beholdt sin garasjeplass var egentlig bare en annen måte å si ja på.

Hun er ganske grei, min bedre halvdel, enda hun vet at hun neppe står øverst på invitasjonslista når det skal drikkes øl i garasje nummer tre.

Kommentarer til denne saken