Gå til sidens hovedinnhold

For en flott finale!

Artikkelen er over 4 år gammel

Tar det aldri slutt? Sommeren har glidd sømløst inn i oktober, og er nå på vei inn i november.

INNI MIN BOLIG:

Litt vel optimistisk, det ser jeg selv. Gleden over en tørr høst tok overhånd. Verre var det ikke.

Løken er i jorden. Hagemøbler ryddet inn, løvet rakes og kostes kontinuerlig. Det er tid til alt når været holder som i år. Det blir litt omvendt av det vanlige stresset . Nå er situasjonen «Hva gjør jeg nå?»

Selvfølgelig vet jeg det. Jeg går rundt og sjekker hagen, det er så lett å se om det er en vekst eller to som mistrives.

Da er det bare å bytte plass for veksten og håpe at vi har funnet et bedre egnet sted.

For de fleste hageeiere er det omvendt. Vi gror inne!

Rosene som er plantet i pergulaen, Helenahybrider, tar seg til rette. De er nå i konstant angrepskrigposisjon.

Grener tar fatt i tøyet, torner river opp tøy. Så det er bare å finne fram snøret og binde grenene tettere til klatrebjelkene i pergulaen. Den er nå en tunell av blomster og blader minst halve året.

Februar er det første tegn til blomstring av Wisteria, blåregn.

Rosene overtar fra juni og nå er det løvfall, fine nakne grener av blåregn og roser. Jeg var bekymret da en av rosene ikke overlevde vinteren som var. Det kunne jeg spart meg.

Det jeg trodde kunne framstått som et smil med mangel av en fortann, ga lys og luft til de andre klatrevekster .

Vurderingen er nå som følger: Skal jeg fjerne et par roser, det er for tett som det er, eller skal jeg se om det er hjelp å hente fra naturen?

Jeg er lat og tålmodig, så her blir det nok naturen som rår. Jeg får bruke krefter på annet.

Syrinhortensiaen min har blomstret fra juni og fram til nå. Perfekt!

Hvit og fager fram til september. Nå er den gått over i en dyp rosa, rød, brun, lilla kremvariant og tørket av vind og sol.

Jeg har plukket inn gigantiske buketter. De skal få stå som de vakre sommerminnene de er, inntil støvet tar dem. Jeg gjør det ikke!

Staudebedet mot Ørsnesallen er tatt vel hånd om. Stauder delt og fordelt over hele strekket langs sykkelstien.

Mange er gitt bort. Det er en egen glede. Har du stauder, er det smart å huske delingen. Det gir nytt liv. Og ikke minst, du har en staude og du ender med flere.

Det er det vi elsker med staudene. Alltid noe å gi bort.

«Det er ingen grunn til å stresse. Vi har lange mørke dager å ta av. Lys dem opp med planer. Tar det overhånd, så kansellerer du.»

Finn Schjøll

Jeg har også flyttet ut den største hortensiaen i bedet bak gjerdet, nå frontplassert. Den var ikke fornøyd med den tilmålte plassen i bedet, så nå får den bedre forhold, og den får i tillegg vist seg fram til forbipasserende naboer.

Har du nyplantinger du er redd for? Husk de gamle gode råd om å dekke til med halm og granbar.

Føre var er aldri feil. Gled deg over arbeidet og nyt de fine dagene som ikke slipper taket. Det går lettere da.

Jeg er gått litt tom for hagearbeid, det er ikke daglig kost akkurat. Jeg lager meg litt, det finnes alltid noe å finne på.

Jeg fotograferer hagen i detaljer. Da har jeg litt å kunne drømme meg bort i. Heldigvis kan jeg planlegge neste års potter med sommerblomster. Det er så lett å variere fra år til år .

Hva glemte jeg i år?

Det er bare å skrive liste, min er allerede velfylt. Cobea scandes må jeg ha, alltid, flere er bedre.

Fuksia, tårer eller dråper, ble glemt i år. Det skal rettes opp. Lista blir lengre, det kan jeg love deg.

Det er ingen grunn til å stresse. Vi har lange mørke dager å ta av. Lys dem opp med planer. Tar det overhånd, så kansellerer du. Planer er fine greier, også de du avlyser. Da har du i hvert fall tenkt tanken. Ofte er det nok.

Jeg har tenkt å så valmuer mellom alt det grønne i frontbedet mot alleen. Det er min lille tanke. Bare le du, smiler litt selv, jeg.

Det må iallfall noe farge inn i bedet, på en eller annen måte.

Det haster ikke. Jeg har en vinter å tenke meg om på.

Det er dette som er hagens sterkeste side. Når du evner å drømme deg bort i hagen, så er du så nær målet du kan komme. Drømmer og håp om en ny sommer er min beste hjelper, uansett om vinteren blir kort eller lang.

Den som lever får se.

Kommentarer til denne saken