Gå til sidens hovedinnhold

Bøndene jages fra gård og grunn

Til alle som ønsker jordbruk, kulturlandskap og levende bygder over hele landet, vil jeg si: Snart kommer dagen i september da mye kan skje. Godt valg!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For kort tid siden protesterte bøndene med traktorkolonner mot statens lusne tilbud. De har arbeidsdager langt ut over det som er vanlig, liten inntekt og mange konkurser. Antallet bønder synker stadig, for alle regjeringer etter krigen har jagd bøndene fra gård og grunn. Da Erna overtok i 2013, hadde vi 42.700 bønder; nå har hun fått dem redusert til 38.633. Siste ti år har tallet sunket med 17,1 %. Hver dag jager nå Erna to bønder vekk, over 700 i året.

Det er derfor litt rart, at når Lene Westgaard-Halle fra Høyre får stort oppslag i TB om «Ekstra støtte til bøndene i Vestfold», så er hun ikke opptatt av denne triste utviklingen, men av at det nå blir lettere med importert arbeidskraft. Fortsetter utviklingen, får vi snart 30.000 bønder, deretter 20.000 og deretter … Har Lene Westgaard-Halle noen oppfatning om hvor langt dette kan gå før det er full krise – eller mener hun noe om hvordan utviklingen kan stoppes før vi er uten bønder.

Av Erna fikk landbruksminister Sylvi Listhaug lov å innføre et system som prioriterte stordrift, et mer og mer industrielt jordbruk på de mindre bøndenes bekostning. Det hjalp ikke, de resterende må likevel jobbe hardere og skaffe seg mer gjeld. Eller altså gi opp – som over 700 gjør hvert år. Husdyrproduksjon foregår nå på stadig færre og større bruk.

Vi trenger flere bønder, men systemet gir oss færre. Regjeringen er bare opptatt av å øke konkurransen i landbruket, effektivisere, kutte kostnader, større gårder, større produksjon – press og stress – slik drives bønder fra gård og grunn fordi de ikke orker mer. Alt er nå business, profitt og marked. Og vi får et fattigere samfunn.

For det får vi. Industrimodellen er feilslått overalt og undergraver distriktene og lokalsamfunnet. Gjennom årene har meningsmålinger vist at folk ikke vil ha mer nedlegging av jordbruket. Likevel fortsetter det. Kulturlandskap og artsmangfold forsvinner, mye gror igjen; historie, miljø og tradisjoner forsvinner med gårder som legges ned, bygninger forfaller. At folk bor overalt har vært en styrke for landet, det er et desentralisert landbruk folk ønsker, ikke avfolkning og sentralisering. Familiebruket, en gammel og verdifull tradisjon, ødelegges, i et land som kunne hatt store besetninger på utmarksbeite; nå presser kommersialiseringen – pengeguden «markedet» – fram stor import av kraftfor, for med kraftfor kan man jo få fram enda noen flere dråper melk, og så går man kanskje ikke konkurs i år.

Når bøndene forsvinner, blir samfunnet mer sårbart, Norge har en matsikkerhet på ca. 40 %, og i en krise kan det bli problemer. Men da får vi spise mer fisk, som Erna skal ha sagt det. Hun har også nedlagt kornlagrene i Norge og mener at det ikke vil bli noen krise, og at vi alltid vil kunne få importere mat.

De store matkjedene tjener milliarder på bøndenes produksjon, så burde ikke også produsenten få litt mer og slippe å legge ned? Bøndene får lite, men det offentlig har penger nok til «elitene», f.eks. sjefene i statlige og halvstatlige selskaper: NSB/Vy hadde for få år siden 11 direktører; nå er det opprettet 20 nye underselskapet med 54 direktører som velter seg i millionlønninger. Pluss at regjeringen og. pandemien strør milliarder over milliardærer som klarer seg utmerket og tar ut store profitter. Bondens fortjeneste er at han/hun over hele landet opprettholder kulturlandskap, matproduksjon og bosetting til fordel for oss alle. Og her kan nevnes at i Sveits får ikke bøndene støtte etter produksjon, men bla. for å ta vare på kulturlandskap og holde landbruksarealer i drift.

I dag (7.6) meldes det at bøndene bare får de 962 millionene staten tilbød. Mens kravet var på 2,1 mrd. Høyre, FrP, Venstre og KrF snur nå ryggen til bøndene – og bygger ned Norge. Erna hadde altså ikke én eneste milliard til, til tross for at E-24 melder, til økonomers forbauselse, at revidert statsbudsjett bruker 90 flere milliarder, hvorav 7,3 mrd. til kommunene. Men bøndene har vært for slemme og får ikke den ene milliarden. Men samtidig lover nå opposisjonen bøndene mer penger i et ekstraoppgjør og peker nese av landbruksminister Bollestad.

Til alle som ønsker jordbruk, kulturlandskap og levende bygder over hele landet, vil jeg si: Snart kommer dagen i september da mye kan skje. Godt valg!

Kommentarer til denne saken