I 2014 utarbeidet Nøtterøy kommune en ny reguleringsplan for området Borgheim sentrumskvartal på Nøtterøy, i krysset Kirkeveien og Hellaveien. Den ble sendt ut til høring, og Vestfold og Telemark Fylkeskommune leverte inn en høringsuttalelse om sine synspunkter på planområdet forfattet av Kulturarv. Der står det følgende:

«Kvartalene rundt Borgheimkrysset har allikevel mye bevart, og bærer preg av perioden 1900-1950. Omkringliggende villabebyggelse og deler av handels- og næringsbyggene på østsiden av krysset har verdifulle kvaliteter, og er med på å gi stedet dets særpreg. Spesielt gjelder dette de tilstøtende villaeiendommene i nord (gbnr 125/39) og vest (gbnr 124/24) for planområdet, og de eldre butikk- og næringsbyggene (gbnr 125/69, 125/25, 125/2) på Østsiden av Borgheimkrysset. Planen skal ta hensyn til dette, og bør i stor grad videreføre og tilpasse seg den opprinnelige kvartalsstrukturen, materialbruken og byggeskikken. Dette betyr i praksis flere mindre enheter med varierte høyder og volumer enn få enheter med store volumer og ens høyder. Det overordnete arkitektoniske uttrykket bør være panelte trekonstruksjoner med saltak».

Denne uttalelsen fra Kulturarv i Fylkeskommunen er mønstergyldig i tolkningen av lovverkets insistering på tilpasning til områdets arkitektur og stedskarakter. Her sies det i klartekst at området har en byggeskikk og stedskarakter som bør bevares og videreføres. Beveger vi oss frem i tid til 6/8 2020 finner vi en ny uttalelse fra Kulturarv om samme område. Da har en utbygger og et arkitektfirma fremmet en endring i vedtatt plan for Borgheimkrysset. Det dreier seg om beskjedne endringer, men nok til at Fylkeskommunen må gi en uttalelse.

Det er nå saken tar en oppsiktsvekkende vending for Kulturarv, når etaten skal gi en uttalelse om Borgheimtunets arkitektur og stedstilpasning, (sendt 06.08.2020). Borgheimtunet er et omfattende boligprosjekt i krysset mellom Kirkeveien og Hellaveien. Prosjektet besår av store høyblokker som dominerer området og står i sterk kontrast til hva Kulturarv tidligere har uttalt om ny bebyggelse i Borgheimkrysset (se sitatet ovenfor).

Nå trenger ikke en utbygger å tilpasse seg småhusbebyggelse og byggeskikken i området. Det er helt i orden for Kulturarv med økte byggehøyder så lenge det brukes pulttak og blokkene trekkes noen få meter unna eksisterende velbevart villaeiendom. De tidligere anbefalingene om småhusbebyggelse og stedstilpasset byggeskikk har forduftet fullstendig. Allikevel konkluderer Kulturarv med at «Hensikten er å bygge mer stedstilpasset».

Her virker det som om de sakkyndige i Kulturarv har mistet enhver faglig vurderingsevne. Hvordan pulttak, som det ikke finnes noe av i området, vitner om tilpasning til den lokale byggeskikken, må sies å være en ren løgn. Den beskjedne justeringen av blokken mot øst, endrer forøvrig minimalt på den dominerende blokkhøyden, som åpenbart er et visuelt fremmedelement i dette enhetlige villastrøket.

I løpet av noen få år har det skjedd en radikal endring i dømmekraften til Kulturarv. Nå har de ingen innvendinger, bortsett fra å rose arkitekt/utbygger for pulttak og en kort avstandsendring i forhold til en villaeiendom. Ut over det ingen merknader, «tvert imot er det bra at man ønsker å gripe stedets karakter slik som man søker i dette prosjektet». Det er så man ikke tror sine egne øyne. Leser man det store sitatet fra Kulturarv ovenfor, så er det helt meningsløst å hevde at Borgheimtun-prosjektet har grepet noe av stedets egenart.