Våre ledere har over lang tid fremhevet viktigheten av å realisere det grønne skiftet og lovet en rekke prosjekter som skal bidra til å redusere Norges utslipp og ivareta naturmangfoldet. Da spør jeg meg: Hva gjør vi med det i Tønsberg?

Buchardts planlagte bygg i massivtre har blitt behørig kommentert i TB, og en mengde synspunkter har fremkommet. Det stilles spørsmål om hvorvidt vi trenger disse byggene med leiligheter og næringslokaler. Det spørsmålet har vel egentlig Buchardt besvart selv ved å demonstrere vilje til å finansiere og oppføre disse byggene. De siste informasjoner om prisvekst på bolig i Tønsberg (10,6 prosent) viser at det er et klart behov for å bygge mer.

En annen og kanskje viktigere indikasjon på hvorvidt det er behov for disse byggene fremgår av Tønsberg kommunes «Kommunedelplan for klima og energi», som ble publisert i 2018. Der informeres det om at kommunen regner med et boligbehov på 9.500 nye boliger fram til 2040, altså noe sånt som nesten 431 nye boliger pr. år.

I kommunedelplan for klima og energi sies det merkelig nok ingenting om de klimamessige effekter av å bygge i massivtre, slik Buchardt foreslår som alternativ til stål og betong. Dette er en stor mangel ved planen ettersom disse klimaeffektene er betydelige og kan gjennomføres uten store innsatser fra fellesskapets side. Arthur Buchardts foreslåtte bygg vil, slik vi forstår det, finansieres og oppføres av ham selv.

Kortreiste materialer

I tillegg til de klimamessige effektene av selve materialvalget, innebærer Buchardts foreslåtte prosjekt bruk av norsk massivtre produsert av norsk gran fra områder ikke langt fra produksjonsstedet. Dette betyr kortere transport av råvarene, og kort transport av de ferdige materialene fram til byggeplass.

Det er lesere som har uttrykt bekymring for hvorvidt produksjonen av massivtre til Buchardts prosjekt fører til snauhugging av store skogarealer. Dette må bero på manglende kunnskap. I Norge har vi faktisk et velutviklet regelverk for skogbruk som i prinsippet betyr at når det hugges trær, må det plantes et tilsvarende antall nye. Dette betyr at gammel skog erstattes av ny og yngre skog, som har større kapasitet til å ta opp og lagre CO₂. Situasjonen i dag er at vi kun tar ut i størrelsesorden 20 prosent av tilveksten, hvilket betyr at vi burde ta ut mye mer av denne fornybare ressursen!

Betongindustrien antas å stå for 7–10 prosent av alle menneskeskapte CO₂-utslipp (Universitetet i Agder). På global basis slippes det ut ca. ett tonn CO₂ for hvert tonn sement som produseres. Produksjon av 1 m³ betong medfører et CO₂-utslipp på ca. 300 kg.


Klimafordeler

Et eksempel som viser klimagassfordelene ved å bygge i massivtre, er studentboligene på Remmen i Halden. Dette bygget har i størrelse og konstruksjon en del likheter med huset Buchardt ønsker å bygge i Tønsberg. Reduksjonen i klimagassutslipp ved å bruke massivtre kontra stål og betong i hele bygget, er beregnet til 13.780 tonn CO₂-ekvivalenter. Besparelsen tilsvarer utslipp fra ca. 6.100 biler med en gjennomsnittlig kjørelengde på 15.000 kilometer i året.

Et annet eksempel som bør være av interesse, er et leilighetsbygg i Bø i Telemark. Med et forbruk av tre på 1195 m³ regner man med en klimaeffekt på til sammen 3.100 tonn CO₂-ekvivalenter, det vil si 124 tonn pr. leilighet. Reduksjonen pr. leilighet tilsvarer et utslipp fra ca. 50 biler som hver kjører i snitt 15.000 km pr. år. Det må understrekes at man i dette regnestykket også har tatt hensyn til treets evne til å lagre CO₂.

Disse eksemplene kan forhåpentligvis være til inspirasjon for de som skal lede Tønsberg inn i det grønne skiftet.