Kjære Vy,

Her om dagen skulle jeg reise til Molde med fly, med litt flyskam, skal innrømmes. Men for å komme meg til Gardermoen valgte jeg, klimavennlig som jeg egentlig er, toget.

Tønsberg-Oslo Lufthavn Gardermoen går som en røyk – vanligvis. Men ikke midt på sommeren – i verste ferietida, skulle det vise seg.

Buss for tog. Du milde himmel!

Langt fra A til B

Toget stopper i Sande. Der står det buss og venter, blir det annonsert.

Fint, tenkte jeg.

Å komme seg fra A til B var det mange trapper og lang vei, eller en enda lenger oppoverbakke for oss som er litt tilårskomne, har bevegelsesutfordringer av ymse slag og/eller ikke er i stand til å løfte feriekofferter opp alle trappene. Flere funksjonærer sto langs veien, smilte og bekreftet at vi snart var i mål.

«Buss for tog», sa de, nikket og pekte mens de betraktet oss som strevde med bager, vesker og blytunge kofferter.

På'n igjen

Endelig framme ved bussen stabla vi pargaset inn bagasjerommet. Litt hjelp fra bussjåføren fikk vi. Rett skal være rett.

Så inn i bussen. Rolig kjøring til Asker, cirka en halvtime. Så var det «på'n igjen». Ut med oss og alt pargaset, ansatte smilte og pekte «buss for tog».

Alle som har tatt toget ved Asker stasjon vet at der er det langt å gå og uhorvelig mange trapper ned til perrongen. Det er heis der, men den hadde tatt kvelden.

Sånn var det med den saken. Glad jeg bare hadde en liten koffert og veske å bale med. Jeg kom meg omsider til Gardermoen og rakk flyet til Molde.

Mange trapper og tung bagasje

Men så var det hjem igjen. «Same procedure», bare omvendt og med litt mer strabaser.

I Asker ble det mange trapper. Denne gangen gikk heisen, men den var så full at det bare var å ta alle trappene fatt for de fleste om vi skulle ha sjanse til å komme med bussen. Som for sikkerhets skyld var plassert cirka en halv kilometer fra stasjonen.

Piler med «buss for tog» og vennlige funksjonærer smilte og pekte. Inn i bussen med bagasje, folk og fe og så bar det av sted til Sande. Nedover trapper og bakker til perrongen, der toget dukket opp etter et kvarter.

Men gikk det da vi alle var vel om bord? Neida, der sto toget dørgende stille en halvtime før det dura sørover mot Skien. Det var rart, tenkte jeg. Buss for tog, liksom, skulle vel være mer sømløst enn som så?

Jeg kom meg helskinna hjem, men ganske sliten, frustrert og forbanna.

Hør her

Hør her, VY:

Alle skjønner at togskinner må repareres og vedlikeholdes en gang iblant.

  • Men hvorfor i alle verden og med hvilken rett utsetter dere oss reisende for slit, strabaser og ulemper på denne måten?
  • Hvorfor sørger dere ikke for at det i det minste organiseres en bagasjehåndtering som gjør det litt mindre anstrengende for kundene deres? Hyggelige smil og nikk fra togpersonalet hjalp ikke det grann. Jeg vil nesten si at det virket mot sin hensikt og gjorde børa bare enda tyngre i den gitte situasjonen.
  • Hvorfor reduserer dere ikke prisene så lenge dette sirkuset fortsetter? Det er vanlig å få prisrabatt når en vare er defekt.
  • Og hvorfor i all verden setter dere ikke heller opp buss på hele strekningen Skien- Oslo? Det ville spart meg og alle andre reisende for denne farsen av en tog/buss-tur.