Gå til sidens hovedinnhold

Byens politikere har valgt å overse byplanen for Tønsberg fra 2019

Byutviklingsprosjekter kan være vanskelige å behandle for lokalpolitikere, spesielt når det gjelder byggeprosjekter i sårbare områder.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I tillegg kommer hensynet til arbeidsplasser, noe utbyggere er svært flinke til å understreke viktigheten av. Politikernes vansker forsterkes ofte av at det er manglende eller uklare planverk for de aktuelle områdene, mens utbyggernes sysselsettingsutsagn er vanskelig å etterprøve. Når man er nyinnflyttet, bør man normalt ikke ha sterke meninger om saker man kanskje ikke har full oversikt over, men beslutningsprosessen knyttet til Nedre Langgate 19 er ikke enestående for Tønsberg.

Det som forbauser meg i denne saken er imidlertid at byens politikere har valgt å overse den byplanen for Tønsberg de selv vedtok så sent som 22.05.2019. Det er en plan som skulle gjøre det lettere for dem å ta stilling til nye prosjekter. En byplan er et resultat av en grundig prosess. Den skal skape forutsigbarhet for byens innbyggere, herunder boligkjøpere, næringsliv, utbyggere og lokalpolitikere. For Norges eldste by må det være en selvfølge at en slik plan bidrar til å forsterke egenarten knyttet til bebyggelsen og bybildet, spesielt i de historiske delene av byen - og det gjør den også for området hvor Nedre Langgate 19 ligger. En viktig premiss til byplanen var en såkalt DIVE-analyse (kulturhistorisk stedsanalyse) som spesielt peker på stor sårbarhet i det aktuelle området og at «tålegrensen for nye tiltak må begrenses av viktige vernehensyn».

Nedenfor følger noen viktige bestemmelser fra byplanen. Først et utdrag fra §1.16, som omhandler generelle krav til estetikk og byggeskikk for alle bygninger i sentrum:

«Bebyggelsen, både ved ombygging og nybygg, skal ha en god estetisk utforming i samsvar med sin funksjon. Bebyggelsen skal ta hensyn til eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur, terreng, vegetasjon og tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttelsesgrad, volum, takform, utforming og material- og fargevalg».

§ 1.18.1 stiller krav som skal sikre bevaring av eksisterende bygninger og kulturmiljø i sentrum. Her heter det bl.a.:

«Ny bebyggelse skal underordne seg viktige siktlinjer i byen, betydningsfulle enkeltbygninger, byens silhuett og viktige landskapstrekk som byens høydedrag, Kanalen og ramsarområdene som samlet utgjør byens profil».

Byens kommunedirektøren forholdt seg lojalt til byplanvedtaket og vendte tommelen ned da Nedre Langgate-prosjektet ble fremmet i mai. Han gikk tydeligvis ut fra at lokalpolitikerne mente alvor med sitt vedtak. Men det gjorde ikke flertallet av lokalpolitikerne med unntak av representantene fra V og KrF, til tross for at det foreslåtte prosjektet ville bryte med byplanvedtakets bestemmelser på alle de vesentligste områdene!

Et annet forhold er det politiske flertallets holdning til de berørte naboene som får sine boforhold sterkt forringet, med de konsekvenser det har for livskvaliteten og privatøkonomien. Ligger det an til et stort erstatningskrav overfor utbygger og kanskje også kommunen? I byplanens §1.18.1 kan vi også lese følgende:

«Nye bygninger skal følge og forholde seg til naturlig terrengfall mot Kanalen og den opprinnelige gatestruktur».

Legg merke til at det i §1.18.1 står «skal» og ikke «bør», Høyden på det nye bygget i Nedre Langgate 19 gjør alt annet enn å forholde seg til «naturlig terrengfall» og å «underordne seg viktige siktlinjer».

Byggingen av et stort moderne bygg med flatt tak i Kongsbergs historiske bydel skapte et folkeopprør i kommunen. Saken førte til splittelse i Høyre. Vi som trodde at det gamle slagordet «forandre for å bevare» fremdeles hadde betydning, brøt ut og startet lokalpartiet, Kongsberglista – for en attraktiv kommune. Ved kommunevalget i 2015 ble vi det største partiet, mens Høyre og Arbeiderpartiet fikk det dårligste valgresultatet på årtier. Kanskje Tønsberg-folk som er opptatt av en harmonisk og balansert byutvikling, som hensyntar byens egenart og den stolthet og livskvalitet den skaper, burde tenke i samme baner?

Kommentarer til denne saken