Dermed er det kommunepolitikerne som sitter med sluttansvaret for realiseringen av dette sterkt omstridte byggeprosjektet. Spørsmålene vi stiller oss må derfor rettes til de ansvarlige politikere som har stemt fram dette bygget. Stilt opp mot kravene i Byplanen og i den kulturhistoriske DIVE-analysen, mener dere virkelig at:

• Bygget fremmer «gode gate- og uterom, og tar vare på og utvikler eksisterende bybilde»? (Byplanen § 1.16)

• Bygget «følger og forholder seg til naturlig terrengfall mot Kanalen og den opprinnelige gatestruktur»? (Byplanen § 1.18.2)

• Bygget har en historisk forankring «i et fellesskap med bystrukturen rundt ift. struktur, volum, farger, materialbruk og høyder, kvaliteter dagens bygningsstruktur har» – slik det kreves for bebyggelse i Nedre Langgate? (DIVE)

LES OGSÅ: Vi blir utestengt fra all demokratisk innflytelse

Hovmodig

Helt konkret kan vises til punktet ovenfor om avtrapping mot Kanalen. Her kan jo enhver som står på gangbrua se at bygget representerer en OPPTRAPPING (det er sågar høyere enn biblioteket). Men pytt, pytt. Hva skal politikerne bruke retten til fri skjønnsutøvelse i byggesaker til, om ikke her, hvor den virkelig kan skinne? Hovmodig, spør du meg (hovmod var for øvrig den første og den største av dødssyndene i middelalderens forestillingsverden).

Eller er det slik at et flertall av utvalgsmedlemmene i Plan og bygg hadde den feilaktige oppfatning at Byplanen ikke gjelder her, slik et av utvalgsmedlemmene argumenterte med i en mail til meg nylig. (jf. mitt innlegg i TB 30.8.)?

Var dere ikke kjent med at hastverket med å få et positivt vedtak ved førstegangsbehandlingen 18. juni 2021 skyldtes at utbygger hadde inngått avtaler med en stor leietaker? Er det greit at næringshensyn og økonomiske interesser hos utbygger legger tidspress på den politiske behandlingen i en sak med så store iboende interessekonflikter?

LES OGSÅ: Arbeidsplasser – det ultimate argument

Arrogant

Så besværer arkitekt Thorvald Bernhardt seg nylig i et avisintervju over at debatten om hans bygg i NL 19 er for unyansert og svart-hvitt. Underforstått: Den ligger egentlig under hans nivå. Arrogant, spør du meg.

Men hva sier du til den erfarne arkitekt Øyvind Løken, tidligere byplanlegger i Tønsberg gjennom noen tiår, når han i sin «anmeldelse» av bygget og dets tilpasning til strøket og byen skriver: «For bygningens form avviker og bryter med det meste i bylandskapet. Det er nok å nevne bygningens silhuett; høyden, de store sprangene i formen og den voldsomme utkragingen i gaterommet. Dette er miljødrap.» (TB 1.6.21)

Arkitekt Bernhardt gjør seg i intervjuet også lystig over et gammelt munnhell på kontoret der det het at «skulle du få noe godkjent, var det bare å få det til å ligne en sjøbod.» Referanser til noe maritimt i vår by? Nei, det skulle tatt seg ut! Som eksempler på hvordan det bør bygges her i byen kan vi vise til Foyn-kvartalet nedenfor Torvet, Kremmerhuset Panorama ( «gullhuset») og Nedre Langgate 19. Der har du Tønsberg-arkitektur av i dag.

LES OGSÅ: Makta har bestemt seg. Åpent brev til Øyvind Jonassen (H)

Overgrep mot byen

Men uansett politikk, kommersielle og arkitektoniske intensjoner og jus, er og blir bygget i NL 19 et overgrep mot byen, miljøgaten Nedre Langgate og mot gode, vanlige borgere av byen. Noen, med adresse rett bak monsterbygget, opplever plutselig og helt uventet å få nærkontakt av tredje grad med en «fremtidsrettet byutvikling». På kjøpet får de tryggheten for at de aldri behøver å føle seg alene, for nærmeste vindu er bare 7 meter fra balkongen deres. Er det derfor naboene «trolig vil oppleve en verdistigning på sine leiligheter som følge av nybygget foran seg»? (Jonstang i TB 2.8. -21)

Etter alt som er skrevet og sagt i denne saken står vi igjen med en byggesak som har forvitret til å bli et ulykksalig samrøre av lokalpolitisk maktbrynde, store og utålmodige gutter bak skrivebord og ved tegnebrett, samt utbyggervennlig jus i Plan og bygningsloven, kjent som «Ja, loven». Sånt blir det dårlig byutvikling av.

LES OGSÅ: På høy tid at byens myndigheter tar fortvilelsen på alvor

Skammens hus

Nå står bygget der, på folkemunne kalt «skammens hus», og politikere fra Ap, H, SP, FrP og MDG, som uten motforestillinger har drevet dette gjennom, sitter igjen med skammen.

Til slutt en stor takk til de veldig mange som har støttet oss i kampen gjennom innlegg i avisen og i kommentarspalter, gjennom henvendelser til politikere, mailer og meldinger, gjennom klapp på skulderen, både muntlig og fysisk, fra kjente og ukjente. Den omfattende støtten vi har fått, bidrar til at vi, til tross for svaret fra Statsforvalteren, fremdeles mener at vi har hatt en veldig god sak.

Men kampen må føres videre hvis vi skal unngå en ødeleggende høyhusbonanza her i byen!