Foynkvartalet er preget av stilforvirring og historieløshet

PASSER IKKE: Blokkbebyggelsen mot Prestegaten er rett og slett heslig, både i sin høyde og sin bastante artikulasjon av fasadene. Gateløpet er ikke lenger innbydende, men brutalt avvisende, skriver Paul Grøtvedt. 

PASSER IKKE: Blokkbebyggelsen mot Prestegaten er rett og slett heslig, både i sin høyde og sin bastante artikulasjon av fasadene. Gateløpet er ikke lenger innbydende, men brutalt avvisende, skriver Paul Grøtvedt.  Foto:

Av

Bortsett fra et par bygninger med sadeltak mot Tjømegata, er det en hummer- og kanariarkitektur hinsides Tønsbergs fortid.

DEL

MeningerFoynkvartalet er et perfekt utviklingsområde i Tønsberg sentrum. Beliggenheten kunne ikke vært bedre for en utbygger med kulturelle og arkitektoniske ambisjoner. Men i den omkringliggende bebyggelsen og dens gateløp ligger det historiske og estetiske føringer som vil måtte begrense en arkitekt og utbyggers ønsker. Formgivningen må tilpasse seg, det samme gjelder bygningsvolumet. Akkurat dette finner vi presist formulert i den kulturhistoriske stedsanalysen (DIVE): «ny bebyggelse må forholde seg til omkringliggende bebyggelse, bystruktur og gateløp».

Heslig blokkbebyggelse

Eiendomsselskapet Folksom presenterte nylig i TB sine tanker og formvisjoner for utbygging av Foynkvartalet. Ikke bare sett i forhold til byens middelalderhistorie, men også på grunn av prosjektets kompakte og massive blokk-karakter, fikk man umiddelbart pustebesvær. Fortetningen er så ufølsom og oppblåst at hele kvartalet minner om et lukket isolat. Blokkbebyggelsen mot Prestegaten er rett og slett heslig, både i sin høyde og sin bastante artikulasjon av fasadene. Gateløpet er ikke lenger innbydende, men brutalt avvisende.

Den kompakte bygningskarakteren forsterkes ved tre arkitektonisk umotiverte trappetrinnsblokker med flatt tak i det indre tomtearealet av kvartalet. Det er her man får åndenød av mangel på frisk luft og bevegelsesfrihet. Hva er det arkitektene driver med? Har de ikke studert bebyggelsen i området, eller skjønt at Foynkvartalet befinner seg i middelalderbyens sentrale strøk? Når ikke arkitektene kan demonstrere et fnugg av historisk innsikt og form- bevissthet, så burde Folksom ha skaffet seg noen som er bedre utrustet for jobben.

Har økonomien fortrengt estetikken?

Nå ser jeg at Riksantikvaren har kommet på banen, og fremmer særlig kritikk mot bygnings- høyden, som bør være tilpasset den omliggende bebyggelsen. Å redusere høyden vil nok bedre tilpasningen noe, men ikke den kompakte og dominerende blokk-karakteren. Det er også diskutabelt, for ikke å si høyst tvilsomt, om de arealkrevende trappetrinns-blokkene har noen som helst tilpasningseffekt. De er arkitektoniske fremmedelementer som på en brautende måte fortrenger enhver naturlig romfølelse. Disse bygningene trenger mye mer space. Slik de nå blir presset fra alle kanter, får vi inntrykk av at økonomien helt har fortrengt estetikken.

I konseptideen til Folksom blir vi informert om at «Foynkvartalet skal føles som om du er midt i det historiske Tønsberg». Dette er en slesk markedsføring på grensen til løgn. Bortsett fra et par bygninger med sadeltak mot Tjømegata, er det en hummer og kanariarkitektur hinsides Tønsbergs fortid. Det grelleste eksemplet er hjørneblokka i krysset Nedre Langgate og Prestegaten. Her har arkitektene nærmest kopiert en Mussolini-blokk fra fascismens tid, som er like brautende og doktrinær som de vi finner i Romas EUR-distrikt. Noe mer avdempet, men i samme steile arkitektoniske tradisjon, ser vi i de øvrige blokkene i Prestegaten.

Og hva skal man si om den stilistiske egenarten hos terrasseblokkene i kvartalets indre? Er det en typisk Tønsberg-arkitektur med middelaldervri? Og kan vi her føle «som om vi er midt i det historiske Tønsberg»? Dette er sludder og vås. Slike terrasseblokker finner vi langs alle Middelhavets strender, og er bygget for solhungrige turister fra det kalde nord, heri inkludert Vestfold. Det er kanskje dette segmentet av kunder Folksom prøver å kapre, men da kan ikke utbygger friste med en «som om-følelse» av historisk fortid. Det er helbom.

Minimalt med Tønsbergs historie

Slik Folksom presenterer sin visjon av Foynkvartalet har den arkitektoniske utformingen minimalt med det historiske Tønsberg å gjøre. Arkitektene har ikke en gang prøvd å tilpasse seg den eksisterende bebyggelsen, og på det vis tegnet nye bygninger som er enhetlige i formuttrykk, materialbruk og farge. Folksoms idekonsept har ikke satset på noe av dette, men i stedet hentet arkitekturformer og kulturtradisjoner herfra og derfra og klasket det i hop til et sammensurium av sprikende formuttrykk og ditto estetetikk. Dette ligner mer på tivoliarkitektur. Tønsberg kunne kanskje trenge et tivoli på brygga, men ikke et helt kvartal med identitetsløs arkitektur på middelaldersk grunn. Nå burde arkitekter og utbyggere ta seg en tenkepause. Det er forskjell på byutvikling og byavvikling.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags