Gå til sidens hovedinnhold

Celina (25) skal bli minimalist - med futonmadrass og ti eiendeler

Eller... det lar seg vel kanskje ikke gjøre som tobarnsmor, det?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har fått et nytt innfall. Eller... jeg har tenkt på det i mange år, men aldri tatt de store stegene. Mot hva spør du? Minimalisme, sier jeg. Jeg skal bli minimalist, jeg. Den greia der man sover på en futonmadrass i sin japanske leilighet, der alle ens eiendeler rommer en ryggsekk.

Nei, jeg skal kanskje ikke gå så drastisk til verks.

Men kaos, kan jeg love deg at det er i huset her, etter at vi flyttet fra hus til hus. Det er overveldende, overbærende og ufattelig utmattende.

Jeg har i alle år hatt et litt anstrengt forhold til ting. En god grunn til å beholde hver eneste gråstein. Det er vel kanskje den sentimentale forbindelsen jeg har til tingene, som er grunnen til dette. Kanskje er jeg bare et følsomt menneske som samler på fysiske minner, eller så er jeg kun en potensiell deltaker i hoarders.

I flere uker nå har jeg derfor begynt på en massiv opprydning. Jeg kvitter meg daglig med ting fra huset og har begynt å organisere ting, sånn at alt er i fine og gjennomsiktige bokser på kjøkken og bad. I tillegg deler jeg alt med følgerne mine på Instagram - en liten og koselig gjeng som mer enn gjerne vil ta i mot det jeg gir bort. Responsen som jeg får der er uvurdelig. Jeg får gode organiseringstips og hjelp til å kvitte meg med det vanskeligste og mest sentimentale. Om ikke annet så holder profilen meg ansvarlig for å nå målet mitt.

Framover nå skal jeg altså rydde meg fri, én boks om gangen. Det kommer til å ta flere måneder, men jeg er klar for å se frykten i øynene og kvitte meg med alt jeg har spart til en dag i framtiden. Jeg skal ta et bilde av tingen og takke deg for alt den har gjort for meg, og la den gå. Som for eksempel den gamle tyskboka mi som jeg la i midten av en haug meg interiørmagasiner som bestemor fikk (Unnskyld bestemor, den kan du få kaste i papir for meg om du ikke trenger den. Det var nemlig for sårt å gjøre det selv).

Og ja, for å nevne det. Jeg har gitt meg selv shoppestopp ut året. Det gjelder selvsagt ikke den nydelige glassvasen jeg kjøpte i dag, ei heller kokeboka "Spis deg fri" eller klærne datteren min fikk til skolestart. Ja... for det var livsnødvendige greier.

Dersom du vil følge reisen min mot minimalisme, deler jeg tips og triks daglig på instagram @celinastamper.

Kommentarer til denne saken