De som fortsatt følger saken «Nedre Langgate 19», kunne i TB 10.1. (papir) lese Christoffer Jonstangs versjon av saken og saksgangen. «Alt er gjort etter boka» sier han. «Boka» må i denne sammenheng forstås som Plan- og bygningsloven (Pbl) Forvaltningsloven (Fvl), Byplanen og DIVE-analysen (Riksantikvarens kulturhistoriske stedsanalyse av byen fra 2013). Bestemmelsene i Pbl, Fvl og Byplanen er juridisk bindende, og ikke bare retningslinjer.

Til TB sier Jonstang at «Samtlige politiske vedtak er behandlet med overveiende flertall og i tråd med kommunedirektørens positive innstilling.» Dette er feil. Direktøren kommer i sin 19-siders innstilling til 1. gangsbehandlingen i byggutvalget (UPB) 18. juni med en helt klar negativ konklusjon, og uten noe sedvanlig forslag til alternativ behandling. Denne tok imidlertid politikerne, med APs Per Martin Aamodt i spissen, seg av og fremmet et alternativt, en-sides forslag som ble vedtatt – uten begrunnelse. V og Kr.F. stemte mot. Forslaget manglet også noen begrunnelse for hvorfor man gikk imot direktørens innstilling, i strid med Pbl §12-11 og Fvl §§ 24,25 – klare saksbehandlingsfeil.

Hvorfor dette hastverk? Det skjedde mer interessant i juni:

■ 4. juni oppfordrer utbyggers arkitekt i en mail utvalgsmedlemmene til å samles om en positiv innstilling i saken til tross for at administrasjonens innstilling er negativ og ikke har noen alternativ innstilling. I e-posten ber han politikerne selv fremme et alternativt forslag til vedtak og viser til behovet for å få behandlet saken i UPB den 18. juni siden det foreligger korte frister ifm. leiekontrakten med Scanship som leietaker.

■ 7. juni skriver Jonstang til medlemmene bl.a. at det i leiekontraktsforhandlingene har vært tett kontakt mellom Bjarøy Eiendom, Scanship og noen utvalgsmedlemmer i UPB i en lengre periode..

■ 10. juni var byggutvalget på befaring hos oss i Conradis gate for ved selvsyn å få et inntrykk av hvordan bygget ville påvirke utsyn, lysforhold, innsyn mm. Befaringen fikk straks et anstrøk av berøringsangst da utvalgsleder med en gang gjorde det klart at de ikke skulle inn å se - det greide seg å se det utenfra(!) – og da var jo liksom mye av vitsen borte. Inntrykket var at dette var avgjort før befaringen.

Deretter stod saken bom fast. Ingen politikere skiftet standpunkt i den videre behandling, og det kom ikke til nye momenter, bortsett fra at høringsrunden før 2. gangsbehandlingen ga overveldende 52 negative innspill fra Kulturarv VT (fylkeskommunen), Statsforvalteren, naboer og andre interesserte. Dette fikk knapt noen oppmerksomhet i den videre saksbehandling. Så mye for vårt bejublede folkestyre!

Bygget bryter med en rekke bestemmelser i Byplanen, jfr. §§ 1.16, 18.1. og 1.18.2. I sistnevnte bestemmelse heter det bl.a. at «Nye bygninger skal følge og forholde seg til naturlig terrengfall mot Kanalen og den opprinnelige gatestruktur.» Dette tilsier maks 4 etasjer i NL 19. Det samme sier DIVE-analysen som kommunedirektøren bygger på i sitt fremlegg til 1. gangsbehandlingen, der han skriver at foreslått høyde vil bryte med bestemmelsene i byplanen og de kulturhistoriske føringene i DIVE-analysen. I DIVE anbefales det 3 etasjer og inntrukket 4 etasje langs en gate som NL. Et hovedpunkt er at ny bebyggelse langs Nedre Langgate ikke skal være en vegg, men et bindeledd mellom øvre og nedre bydel.

Bygget representerer et stedsfremmed element, helt ute av kontekst med stedet det ligger på, jfr. for eksempel Byplanens § 16, første ledd «Bebyggelsen skal fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende bybilde». DIVE- analysen sier om bygging på dette sted i Tønsberg (s 76) at «Nye enkeltstående og særegne bygg som dominerer gateløpet og bybildet uten særskilt innhold/grunn bør ikke tillates

Jonstang påstår at NL 19 er innafor fordi det i gjennomsnitt har 4 etasjer. Ut fra tilgjenglige tegninger fremgår at ca 63 % av arealet er 5 etasjer, ca 32 % er fire etasjer og resten, ca 5 %, er 3 etasjer. Joda, 5,4,3 blir et (kreativt) snitt på 4 etasjer. Det kan også legges til at de 5 prosentene ikke ligger ut mot Nedre Langgate men på siden og delvis bak bygget slik at uttrykket mot NL er en sammenhengende fasade på fem og fire etasjer.

Saken ble altså i realiteten avgjort i juni, deretter som en «følgefeil» ved vedtak ved 2. gangsbehandling og i kommunestyret. Vi mener at kommunen i denne saken opptrer som næringslivsaktør, mens saksbehandlingen i kommune skal være generelt tilrettelagt og ikke innrettet på et spesielt firma slik som tilfellet er her.

Til Jonstangs «Alt etter boka», kan en med like stor rett si: «Ingenting etter boka». Dertil naboenes tap av bo- og livskvalitet og store økonomiske tap. Der er problemene med dette prosjektet. Derfor har vi klaget.

Hvorfor har da denne komplekse saken glidd så friksjonsfritt gjennom det kommunale apparatet? Det er et veldig godt spørsmål.