(Østlands-Posten) – Jeg synes at alle har vært så fryktelig snille. Det er vanskelig å ta imot hjelp, men nå må jeg bare. Jeg vil takke alle dem som har tenkt på hundene mine, og som har tenkt på meg. Alle naboer, og alle sambygdinger. Og spesielt naboen her, som knuste ei rute med livet som innsats, fordi han trodde hundene var hjemme. Han skadet seg da han gjorde det. Jeg vil takke ham. Jeg er født og oppvokst i Kvelde, og den støtten jeg har fått, er helt overveldende, sier Wenche Elgesem.
Hun eier huset i Kvelde som brant ned til grunnen for snart to uker siden. Først var det ikke klart om hun var hjemme eller ikke.
Politiet har ikke funnet brannårsaken, men de tror ikke brannen er påtent. Sannsynligvis er det en elektrisk feil som har gjort at huset tok fyr.
Wenche Elgesem har vært sterkt preget etter brannen, men nå forteller hun om et lokalmiljø som har tatt vare på henne.
– Jeg må bare få si takk, sier hun, og sier at hun ikke er typen som ber om hjelp fra noen, og at det har vært vanskelig å ta imot hjelp. Men at hun setter stor pris på det, etter at hun fikk sitt livs verste sjokk forrige helg.
Steinar ble vitne til brannen: – Noen gikk rundt huset og ropte for å høre om det var noen der
Kunne gått verre
Det var flere som fikk med seg brannen, og naboen Rolf Svartangen var den første på stedet, og det var han som knuste ruta. Han ville gi hundene et sted der de kunne rømme ut hvis de var hjemme.
Heldigvis var huset tomt, og nå grøsser hun ved tanken på hva som kunne skjedd.
– Tenk hvis dette hadde skjedd mens jeg var på nattevakt, sier hun.
– Da hadde hundene vært hjemme.
Men akkurat det klarer hun ikke å ta inn over seg, der hun sitter hos datteren sin i Steinsholt. Nå er det nok å ta inn over seg at alt hun eide, er borte. Da er det godt å ha barn og barnebarn rundt seg.
Beskjeden
Det var datteren som ringte den lørdags morgenen og fortalte hva som hadde skjedd.
– Så da ringte jeg til politiet. De fortalte at huset hadde brent ned. Det var helt uvirkelig, sier hun, og sier at hun fikk sjokk, men at hun heldigvis er i et sammensveiset hundemiljø.
Det var derfor hun var borte den natta, og det var derfor hundene til alt hell var med henne, for hun hadde vært på hundeutstilling med sine tre hunder av typen grand danois.
Nå fikk hun hjelp av venner i hundemiljøet som kjørte med henne hjemover, slik at hun slapp å være alene. Det er hun også takknemlig for.
LES OGSÅ: Omreisende vinningskriminelle på ferde i Larvik: – De er raske til å gå til minibanken
Systemet virket
Hjemme i Kvelde var huset borte. Men underveis forteller hun at hun har fått støtte av alle som på et vis «skal» være der.
– Politiet har vært veldig greie. Jeg ante jo ikke hva jeg skulle gjøre, og de har vært klare i sin tale underveis. Det har vært fint når hodet mitt ikke virker, sier hun.
Også forsikringsselskapet har vært behjelpelige og har fortalt henne hva som skjer nå og hva hun skal foreta seg.
– Jeg er ikke materialist, men det er mange minner som er borte. Det er det verste. Ting som ikke har noen verdi for andre, har stor verdi for meg. Som amerikakista etter oldefaren min, sier hun, og forteller at hun har bodd i huset siden 1997, og at huset har gått i arv.
Takker
Nå er alt borte, og hun har ikke orket å se huset ennå. Ikke bildene fra da det brant heller.
– Nå tar jeg et skritt av gangen, og en dag av gangen. Jeg er typen som liker å hjelpe andre, og er ikke så god på å måtte få hjelp selv, så det er litt tøft. Men til og med politiet sa at nå må jeg bare ta imot hjelpen jeg får. Det var en dyrebutikk i Larvik som kom på døra med masse utstyr til dyra. Jeg tar imot med takk, og setter pris på det. Det er ikke enkelt å ta imot, det er uvant for meg, men jeg må bare si takk til alle sammen.
– Det gir trua på menneskeheten?
– Ja, det gjør det. Kveldefolk er helt utrolige.
Overraskende spleis
For øvrig, og som et bevis på det Wenche sier om at folk bryr seg, så er det opprettet en spleis på Spleis.no til Wenche. Pengeinnsamlingen er opprettet av Ann Kristin Hansen, som også er bosatt i Kvelde.
På et døgn er det kommet inn nesten seks tusen kroner, og Ann Kristin skriver i teksten at spleisen er startet for å gi Wenche en oppmuntring.
– Det er vondt og miste alt en eier og har på noen timer! Minner en aldri kan få tilbake. Alle bidrag utgjør litt, og husk det er tanken som teller. Vi er mange som ønsker deg og hundene godt, Wenche, skriver Hansen.
LES OGSÅ: Mener rustholker skjemmer skjærgården: – Ikke noe vakkert syn