Gå til sidens hovedinnhold

Dagen det glapp

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så ble det klart. Venstre har gjort et godt valg, Stortingsgruppa er intakt med samme antall medlemmer som forrige periode. Men altså ikke med meg. Ved valget i 2017 ble det stang-inn for Venstre i Vestfold, denne gang gikk ballen utenfor.

Jeg tror kanskje skuffelsen er stor blant de mange, mange som virkelig har gitt jernet under valgkampen. Vi har hatt en organisering av den som mangler sidestykke – jeg tror til og med i landsmålestokk, sett i forhold til medlemstallet vårt. Vi, ikke jeg, hadde fortjent et mandat! Vestfold er landets fjerde største Venstre(valg)distrikt. For min egen del mer enn oppveier Venstres seiersrike kamp mot sperregrensen den personlige skuffelsen ved ikke å få fire nye år på Stortinget. Men tro ikke at jeg gir meg. Andre må ta stafettpinnen på Stortinget og i Helse- og omsorgskomiteen, men politikk er mer enn å ha ankerfeste på Løvebakken. Jeg tar nå igjen sete i Færder kommunestyre og kommer til å bruke den erfaringen jeg tar med meg til beste for den flotte kommunen jeg representerer. Jeg kommer fortsatt til å jobbe for en renere fjord, grønne arbeidsplasser og en sosialpolitikk det skal skinne av.

Hadde Venstre fått utjevningsmandat i Vestfold, ville jeg ha blitt en av de eldste på Stortinget. Jeg er ennå ikke fylt 70 og dette oppfatter jeg som en demokratisk utfordring. I perioden 2017-21 har vi hatt landets yngste Storting siden 1960-tallet. Den gang hadde vi en svært ung befolkning, men i dag går vi mot et samfunn der snart 20% av befolkningen er eldre enn meg. Nå var det aldri min ambisjon å føre eldrepolitikk på Tinget og la det være med det. Den eldre delen av befolkningen er, objektivt sett Norges dessertgenerasjon ingen ensartet gruppe. Mange sliter selvsagt - og må få den hjelpen de trenger – men jeg hadde (og har fortsatt) som mål først og fremst å representere dem som har sine interesser knyttet til sine barns – og sine barnebarns – generasjon: En sunnere jordklode, gode skoler, trygge arbeidsplasser og en dannet befolkning der mobbing, utenforskap og diskriminering reduseres til et minimum. Kort sagt ville jeg ha lagt min innsats i arbeidet for Norge som en mangfoldig og sunn kulturnasjon.

Nå vil jeg investere min energi i andre former for politisk innflytelse. Jeg kommer til å kjempe for en plass i Venstres Landsstyre, jeg kommer til å ha som mål å bygge Venstres organisasjon fram mot neste valg om to år. De mange stemmene jeg har fått i Vestfold skal ikke tro at de ikke får noe igjen for tilliten de har vist meg. Jeg vil fortsatt arbeide for at flest mulig erkjenner den uoppdagede perlen som mitt parti bærer med seg – tidvis dekket av et altfor tykt skall av intern strid og uavklarte standpunkter. I dette valget er perlen bare så vidt kommet til syne. Jeg gleder meg til fortsettelsen og til en reise uten endeholdeplass.

Kommentarer til denne saken