Minstepensjonistene i Norge er hovedsakelig kvinner som var hjemmeværende med barn på 60- og 70-tallet. Mens mannen var i arbeid, var konen hjemme og stelte barn, hus og hjem. Ikke alle hadde den gang muligheten til å ta utdannelser som førte til deltakelse i arbeidslivet.

Pensjonen i dag har vært underregulert hvert år under regjeringene Solberg siden 2014. Dette har medført en svekket kjøpekraft på ca. kroner 36.000, basert på prisindeksen. Samtidig stiger prisene kraftig på områder som er viktige for de eldre. Dette gjelder for eksempel både for næringsmidler og ikke minst, for tannpleie. Mange må ta opp lån for å stelle tennene sine. Mange velger også alternativet, som gir søvnløse, smertefulle netter.

LES OGSÅ: Frykter alvorlige kutt i velferden på grunn av manglende korona-overføringer fra høyreregjeringen

Håner minstepensjonistene

Asylsøkere som får godkjent norsk statsborgerskap får automatisk opparbeidede pensjonsrettigheter som tilsvarer 40 års opptjening i yrkeslivet. På denne måten håner myndighetene våre egne minstepensjonister . Staten burde ha større ansvar for dem som har bidratt aktivt til samfunnet gjennom et helt liv enn for nye borgere som frivillig ankommer hit til landet.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet: Befolkningsvekst gir en liten økning

Men også tjenesteytingen blir dårligere for de eldre. I nye Tønsberg kommune er det foreslått å stenge en avdeling på et offentlig sykehjem, legge ned to private sykehjem, øke satsene for trygghetsalarm samt betaling for ikke-lovpålagte tjenester, redusere bruk av en-til-en støttekontakt, øke satsene på bl.a. hjemmehjelpstjenester og utsette byggingen av det planlagte sykehjemmet på Olsrød. De som har hatt private helsetjenester i hjemmet – det gjelder ca. 40 prosent av alle eldre – blir fratatt disse tjenestene fra 1. januar.

LES OGSÅ: Pengene fosset ut da koronaen kom. Nå har staten dekket alle utgiftene.

Ikke noe å stille opp med

19. mai i år står et eldre ektepar i 90-årsalderen frem i Tønsbergs Blad og beklager at de nå mister sin faste, private hjemmehjelp gjennom ti år og som kommer til fast avtalt tid. Heretter kan de forvente å få stadig nye personer fra den kommunale helsetjenesten å måtte forholde seg til.

De eldre har ikke noe streikevåpen, slik man har i arbeidslivet. De må i stedet ydmykt bøye nakken og takke for smulene.

Så takk, TAKK!