Meningene er delte; noen sier rikingene rømmer fordi de ikke vil være med på å betale sin del av regninga vi alle må spleise på, for å ha de godene vi alle tross alt har og skal ha i fremtida. Andre synes synd på dem og sier rikingene blir kjeppjaga med røde faner og av misunnelse.

Argumentet misunnelse blir ofte benyttet når rike får pepper og ordet alene, er ment å stoppe all diskusjon om de rike har fortjent sin rikdom og bør vernes lik noen få rovdyr på rødlista. Ja, rikinger skaffer arbeidsplasser. Ja, vi skal ha og trenger privat næringsvirksomhet. Intet land er tjent med systemene vi kjenner fra kommunistiske land. Vi skal ha, og har behov for, kapitalisme.

Dessverre er noe borte. De mindre heldige blir behandlet slett fordi alt i dag handler om å ha den fineste bilen, hytta, huset, klærne og alt det som synes på utsida. Hvis et menneskes verdi kun er det ytre og det materielle, er det et samfunn vi vil ha? Alle som har penger, kan miste dem, og da er det ut av villaen på 300 kvadratmeter og inn i noe mindre fasjonabelt på 50. Alt av verdi, som f.eks. en snerten sportsbil eller hytta på Tjøme, må selges uansett hva den nyfattige synes om det.

Jeg vil selvsagt ikke at noen som har mer enn meg skal miste ei krone. Jeg er ikke misunnelig eller bærer den røde, revolusjonære fanen i hanemarsj i gatene. Det jeg vil ha, er et samfunn hvor det ytre ikke betyr så mye, hvor vi er likeverdige uansett 0 kroner på kontoen før lønning eller flere millioner.

Å møte andre nedlatende fordi de ikke har alt som anses i dag som viktig, er ikke bare en fornærmelse, men en forakt intet samfunn i verden er tjent med eller trenger.