– Jeg måtte bare hjelpe en vaktmester her med å male opp et rom, ellers har jeg vel egentlig fri nå.
Henrik Henken Møyland er i Nøtterøyhallen. Det er en våt morgen, mørket henger tungt og seigt over Nøtterøy. Vinteren i år har foreløpig blitt til en lang høst. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg nok vært under dyna nå.
Men for Henken har morgenen vært fin. I dag har han fått gjøre noe av det mest meningsfulle han vet: Å hjelpe til. I morgentimene har han hjulpet en av kommunens vaktmestere med en malejobb. Og det gjør han helt gratis, som alt annet frivillig arbeid han utfører.
– Du vet det blir mye klister på håndballene, og det gnir vi ofte av på veggen i ballvaskerommet. Bare rett og rimelig å hjelpe til med malingsrullen da, mener Henken.
Stor frivillig innsats
Det er over 100.000 frivillige organisasjoner i Norge. Bare under Norges Idrettsforbund er det 12.000 forskjellige organisasjoner. Idrett alene sysselsetter ikke mindre enn 34.300 årsverk. Områdene med desidert mest dugnadsinnsats her til lands er kultur, fritid og idrett.
Renholderen som kjører vaskemaskinen får en rask klem, før han tar seg tid til en liten pust i dagens gratisarbeid. Henken er en av tusenvis frivillige som holder kultur- og idrettslivet i gang i Norge. Hver dag. Hverdag som helg. Mange engasjerer seg i tillegg til vanlig jobb. I en alder av 71, er Henken pensjonist, men i fullt arbeid som materialforvalter og lagleder for Nøtterøy Håndball. I yngre dager var han sjømann. Fra 1961 til 1964 seilte han utenriks. Så mønstret han av. Som så mange andre ble det noen år på Kaldnes og ti år på Haugrud tinn. Så ble han ansatt i Nøtterøy kommune.
– Jeg var så heldig å få jobbe som vaktmester i Hårkollhallen, i tillegg til at jeg var materialforvalter for Nøtterøy idrettsforening (NIF). Jobben gikk litt i ett med hobbyen min. I 1986 ble jeg materialforvalter for alle laga til NIF i håndball. Da ble det en del å stelle med, forteller Henken.
Sprek pensjonist
Han har selv aldri spilt håndball, men fotball derimot har han spilt siden han var guttunge. Det hele startet i Tønsberg-kameratene i 1954. Etter det har det stort sett vært NIF, utenom et lite sidesprang til Eik. Sist helg var han på fotballtrening med «gamlegjengen» på Torød. Gode kilder forteller at han rundspiller håndballspillerne i hallen når de spiller fotball i oppvarmingen. Men det er som bakmann, ryddegutt, innpisker og ihuga patriot han er lagets stjernespiller.
– Henken er gull verdt for Nøtterøy Håndball, sier styreleder Bjørnar Daae i Nøtterøy Håndball elite.
– Han har i over 30 år tatt seg av materiellet i klubben. Da vi dannet Nøtterøy Håndball elite, ble han med over. Vi er trygge på at alt er som det skal i garderobene og i hallen når Henken har vært der. Han er en blid og jovial kar, som er kamerat med gutta på laget. Og når vi er ute og reiser, kjenner alle Henken, og kommer alltid i prat med ham, sier Daae.
Imponerende innsats
Stian Slotterøy Johnsen er generalsekretær i organisasjonen Frivillighet Norge. Han er imponert over iveren tusenvis av mennesker over hele landet viser.
– De frivillige gjør en stor innsats. I tillegg til at de gjør en stor innsats for samfunnet, får de selv også et godt liv. De skaper noe, de finner venner som kanskje har samme interesser som dem. Og det er klart at det har stor helsegevinst hos de frivillige, sier Johnsen.
En britisk studie omtalt på Forskning.no, viser at eldre mennesker som jobber frivillig, har bedre både psykisk og fysisk helse enn andre eldre.
Jo oftere frivillig, desto bedre, ser det ut til. De som var frivillige minst en gang i uka, hadde aller best psykisk helse. Men selv de som bare var frivillige en gang iblant, trivdes bedre enn de som aldri var det, kommer det fram i studien, der 5000 britiske husholdninger er fulgt fra 1996 til 2008.
Alltid til stede
Kona støtter
– Hvor mange timer i uka er du opptatt med håndball?
Henken blir stille. Han kikker beskjedent ned i gulvet. Tenker. Smiler.
– Nei, sier han. Det vet jeg ikke, det blir jo noen timer daglig. Men det er jo dette jeg liker å holde på med, så da er det jo greit. Kona mi Helen støtter meg. Uten henne og den entusiasmen hun viser, hadde det nok ikke gått. Vi har vært gift i 47 år, og hun er forresten helt håndballgæren selv, sier han med et digert glis.
Store og små arbeidsoppgaver står i kø for et mellomstort idrettslag som NIF. Søndag var det hjemmekamp i Nøtterøyhallen, da kom Kristiansand på besøk. Allerede klokka 13 var Henken på plass, for å sette ut benker, stoler og alt annet som skal på plass før spillere, dommere og publikum kommer til kamp klokka 17. Sammen med rundt 40 andre frivillige legger de forholdene til rette. Helt gratis. Som mange andre i Norge som driver med frivillig arbeid.
100.000 organisasjoner
Statistisk sentralbyrå anslår verdiskapningen av organisasjonenes tjenesteproduksjon til fem prosent av brutto nasjonalproduktet for fastlands-Norge i 2014. Alt ulønnet arbeid innen frivillighet utgjør til sammen 147.800 årsverk. Ett årsverk er 1950 timer, så det er liten tvil om innsatsen fra mange utgjør en stor forskjell for foreningslivet.
Henkens andre hjem
Vi kan gjerne si at Henken «bor» i Nøtterøyhallen. Kona Helen forsøkte å telle hvor mange timer mannen brukte på håndball, men ga opp etter kort tid. Nå er det forresten ikke bare idrett som tar tiden deres. I 1977 bygde de to hus i Hårkollen, og anla hage.
– Roser har interessert oss begge, og en stund hadde vi mellom 60 og 70 forskjellige rosetyper. Det ble slik at vi aldri kunne dra bort om sommeren, da trengte hagen stell. Rosene skulle vannes, visne blomster skulle klippes. Nå har vi redusert litt, men det er fortsatt en hyggelig hobby, sier Henken.
– Hva har jobben i idretten gitt deg?
– Framfor alt gode venner, rundt om i hele landet. Er vi for eksempel i Stavanger på en håndballkamp, er det alltid noen lagledere eller spillere som jeg kjenner igjen. Da blir det klemmer og gode ord, forteller Henken.
– Hvor mange trenere har du «slitt» ut i dine år på benken, Henken?
Henken tenker.
– Det er mange, og de har vært veldig forskjellige. Noen pratsomme, andre lett antennelige. Flinke folk har det vært. Min jobb er å hjelpe til, tilrettelegge og gjøre hallen klar for kamp. Ikke legge meg bort i trenerens jobb. Det hender jeg har lyst, og kan nok bli ivrig noen ganger. Men stort sett holder jeg meg til det praktiske.
– Jeg kommer til hallen i god tid, litt fordi jeg liker å bruke tid, men også fordi alt tar tid. Det er benker som skal flyttes, det er dommere som skal hilses på. Gutta har fått draktene sine hengt opp i garderoben, noen spillere vil ha det på en spesiell måte. Noen MÅ bare ha én spesiell garderobe. Det er det min oppgave å finne ut av. Jeg vil gjerne ha det praktiske rundt gutta til å fungere, slik at de bare kan konsentrere seg om å spille god håndball.
125 milliarder
– Verdiskapningen av frivillig arbeid i Norge er totalt på 125 milliarder årlig, når vi også tar med oss den lønnede innsatsen, sier Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.
Tar vi ulønnet, frivillig arbeid, er verdiskapningen regnet til 72 milliarder kroner i året. I og med at vi stadig blir eldre, og de eldre blir sprekere, vil både tilgangen på frivillige øke. Men det vil også etterspørselen.
– Oppgaven til de forskjellige lag og foreninger er å finne ressursmenneskene, og koble dem inn på et riktig spor. En pensjonert regnskapsfører for eksempel, kan være gull verd for en liten idrettsforening. På den måten blir det en vinn-vinn situasjon. Laget får gratis hjelp til å holde styr på økonomien, pensjonisten får oppleve å være til nytte igjen. Som mange andre frivillige i Norge opplever, sier Johnsen.
Tilbake i Nøtterøyhallen tenker Henken hardt på vårt siste spørsmål:
– Hadde du ikke drevet med håndball og idrett, hva kunne du tenke deg å drive med da?
– Hadde jeg vært yngre, ville jeg gjort noe for flyktningene fra Syria. Jeg ville dratt til Hellas, jobbet på stranda. Det er fryktelig det som skjer der, hadde noen spurt meg, hadde jeg dratt med en gang. Ja kanskje også i dag.
Sånn er det med Henrik Henken Møyland, som det er med mange andre frivillige. De er engasjerte, de gir samfunnet masse tilbake. De er en kjemperessurs som det er lett å glemme.