Gå til sidens hovedinnhold

De tre barna i Tønsberg er våre barn!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen ganger blir jeg rett og slett sjokkert, ikke bare opprørt eller engasjert, men rett og slett sjokkert. Når en familie med tre små barn, alle født i Norge skal tvangssendes til en høyst usikker fremtid i Irak, da blir man tilnærmet målløs. Tre barn som har levd sine korte liv her i Norge, som har sine lekekamerater, venner, og omsorgspersoner her i Tønsberg. Og når UNE mener det er best for barna å bli i Norge, at de tilhører en forfulgt religiøs minoritet, at retur er svært usikker, og i strid med anbefalinger fra FNs høykommisær for flyktninger - ja blir ikke mindre sjokkert.

Nå er all bistand trukket tilbake fra november 2020, utsendelsesfrist er 31 januar og vi kan bare håpe at advokatens omgjøringsbegjæring møter en human behandling.

Når vi ser denne saken, og tilsvarende saker som Mustafa sin situasjon, blir det klart at vi må ha en ny flykningepolitikk her i landet. Vi kan ikke sitte og se på at mennesker behandles på denne måten!

SV ønsker en solidarisk, rettferdig og raus asyl-og flyktningepolitikk som følger FNs anbefalinger. De som kommer til Norge skal få en rettferdig og individuell behandling, og barnas situasjon må veie tungt. Vi trenger en ny regjering, så det er bra det snart er valg. Dessverre hjelper ikke det våre tre barn i Tønsberg som lever under et forferdelig press, der kan vi bare håpe at fornuft og medmenneskelighet seirer.

Kommentarer til denne saken