Gå til sidens hovedinnhold

De vil straffe rasister, men rammer bare kunsten

Artikkelen er over 1 år gammel

Det forundrer meg at aktivister nå løper beina av seg for å få fjernet kunstverker fra fortiden.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et hodeløst raseri vil de kvitte seg med kunst- og kulturobjekter som i sin tid var helt stuerene, men utfra dagens ideologiske moralisme krenker alle mørkhudede mennesker i de vestlige samfunn. Dette opprøret mot fortidens overgrep og undertrykkelse er selvsagt legitimt, men vi kan ikke fjerne det fra historien. I så fall blir det historieforfalskning, og det er ingen god medisin når vi nettopp trenger fortiden for å stake ut fremtiden.

Les også

Grunneieren reagerer på dette: – Hærverk vil få følger

Ut fra mitt faglige ståsted som kunsthistoriker blir jeg faktisk forskrekket over hvilken uforstand aktivistene utviser i forhold til de utpekte kunstobjektene. Verkene er riktignok laget en gang i fortiden, men skapt av kunstnere på oppdrag, hvilket har vært vanlig praksis i hundre- til tusenvis av år. Det gjelder både statuer og andre bestilte kunstverker som kunstnerne har formgitt med profesjonelt håndlag og faglig innsikt. Om oppdragsgiverne har vært tyranner og drittsekker berører ikke den kunstneriske innsatsen, som lever sitt eget liv i det historiske rommet til kunnskap og glede for etterkommerne.

Les også

Åtte minutter og 46 sekunders stillhet utenfor Stortinget: – Vi får ikke puste!

De rasende aktivistene har åpenbart ikke skjønt dette aspektet ved kunst- og kulturgjenstander. I sin dumhet retter de skaper for skurk, og åpner dermed for en strategi som kan fjerne/eliminere all kunst og kultur i fortiden. For bak hvert monument og palass, slott og praktbygg står det maktmennesker og drittsekker, som var både rasister og slavedrivere og jeg vet ikke hva, men de er alle døde. Det kan aktivistene ikke gjøre noe med, bortsett fra å rasere alt de tok initiativet til av historiens største kunst- og kulturskatter, men selv da rammer de ikke oppdragsgiverne. Derimot fratar de ettertidens mennesker all mulighet til å forstå fortiden og derigjennom sin egen samtid.

Kommentarer til denne saken