Vi har innledet et stort minneår. Det er Tolstoj-år 2010. Vi har mye å lære av Tolstoj. La oss håpe at lærere tar seg tid til å fortelle elevene om den store russiske dikteren. La oss håpe at norske bokhandlere igjen sørger for å ha verkene til de største diktere i sine hyller: Goethe, Dostojevskij, Tolstoj … Har vi ikke fått nok åndsbillige bestselgere? Det er 2010. La oss forsyne oss av større livskvalitet.
Lev (Leo) Nikolajevitsj Tolstoj ble født i Jasnaja Poljana ved Tula i Russland den 28. august 1828. Moren døde da Lev var to år gammel, og faren døde syv år senere. Lev og brødrene hans ble oppdratt av en tante Pelagéja Jusjkova. Som adelig, var det obligatorisk både å ta universitetsutdannelse og å studere ved det keiserlige militærakademiet. Tolstoj studerte jus og orientalske språk.
Han var kavallerioffisér i krigene i Kaukasus mot tartarene og forsvarte Krim mot angrep fra Tyrkia, England og Frankrike. Denne aktive deltakelse i krigene, omformet Tolstojs tankeverden. Krigens grusomhet, lidelse og død vemmet ham stadig mer. Romanene "Kosakkene" og "Anna Karenina" vitner om følelser som man ikke vet opphavet til. Disse "gode" fornemmelser av noe som er større enn oss selv, omformer forfatterskapet i retning av romaner med voksende eksistensielle betraktninger av filosofisk karakter.
Tolstoj leste antikkens greske filosofer og de fleste betydningsfulle tyske og franske filosofer og forfattere fra hans umiddelbare fortid, spesielt Rousseau. Ved hjelp av Bibelen, særlig lærene til Moses og Jesus, kom Tolstoj frem til at det ikke er tillatt for noen å drepe eller skade sin neste verken ved egen eller andres vilje. For Tolstoj inkluderte dette alle levende vesener. Så forlot han militæryrket og ble pasifist og vegetarer. Han forkynte alle levende veseners likeverd og at man skulle elske sin neste som seg selv.
Tolstoj bygde skoler for så vel voksne som barn og unge, der han lærte dem å lese, skrive og regne. Han ville opplyse dem og bli kvitt analfabetismen. Han ga bort landområdene sine til de livegne (husmannsfamiliene) i Jasnaja Poljana etter hans prinsipper om at de som egenhendig dyrker jorden, er også de som skal ha avlingen. Han skrev skuespillet "Fattigfolk", der han tok opp alle menneskers rett til et anstendig og selvstendig liv og retten til å bestemme over seg selv ... så lenge man ikke sader andre.
Tolstoj trodde på læren om nestekjærlighet og at kun det Jesus forkynte, kunne gjøre verden bedre. For å utdype Jesu lære, brukte han ofte argumenter og sammenligninger fra gresk filosofi.
Han skrev det største epos på over 2000 år siden Homers "Iliaden" og "Odysseen". Dette epos kalte han "Krig og fred". En vrimlende roman, der handlingen er lagt til Napoleonskrigene. Her avløses privat adel og bøndenes arbeid av massesuggesjon og monarkenes/ministernes bortskjemte småligheter, der dagligdags vilkårlighet og uoverveide dumheter forsterker seg til hat og krig. "Krig og fred" er et univers av mennesker, som vi føler vi blir kjent med, der ingen er helter. De er bare mer eller mindre forbrytere mot sin neste. Mange av dem blir drept før de får muligheten til å utrette noe som helst her i livet.
1860 – 61 studerte Tolstoj pedagogikk for å bli en bedre lærer for de mange elever han underviste gratis i sin skole i Jasnaja Poljana. (Rousseaus ideer til oppdragelse og utdannelse dannet grunnlaget for datidens pedagogiske studier i Russland.) Han giftet seg 1862 med Sophia Andrejevna Behrs. Hun skrev av romanene hans før de ble sendt til forlaget. Tolstoj var en lidenskapelig sjakkspiller og en habil pianist. Med datteren Alexandra holdt han konserter for de fattige og delte med dem av sin overflod; en overflod som ga ham dårlig samvittighet.
Tolstoj måtte befri seg fra overflodsåket og ga bort godset og forfatterrettighetene til sin kone og sine barn. Derpå forlot han sin familie og reiste på sin siste pilegrimsferd. Han var blitt en fattig og verdensberømt forfatter. På denne reisen døde han av lungebetennelse den 7. november 1910 på jernbanestasjonen i Astápovo.
Tolstoj hadde hundrevis av disipler som kalte seg "tolstojanere". Blant dem var den unge Mahatma Gandhi. I 1901 avslo Tolstoj nobelprisen i litteratur. Han begrunnet avslaget med at alle er like mye verdt og at ingen verken fortjener eller blir bedre mennesker av å få en slik pris.
Ønsker man å bli nærmere kjent med Tolstojs filosofi, så anbefales romaner og fortellinger som "Ivan Iljitsj' død", "Himmelriket er i dere", "Herre og tjener", "Oppstandelse" m.m. Tolstojs uforlignelige fortellerkunst er en lysende vei for alle som søker noe mer i livet enn unnasluntrende og ørkesløs underholdning.
Det er stort å oppdage at fortiden bringer oss geniale veiledere. Hvis vi seriøst bruker tid på å lese Tolstojs bøker, da forstår vi at verden kan bli litt bedre.