Hvorfor lyver TB?

Marianne Henriksen fortsetter som redaktør for Byavisa Sandefjord.

Marianne Henriksen fortsetter som redaktør for Byavisa Sandefjord. Foto:

Av og
Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Tønsbergs Blad har de siste dagene viet Vestfold Blad stor oppmerksomhet. Vi føler oss smigret over at fylkets største mediebedrift forteller oss at de har brukt store journalistiske ressurser på å analysere vår virksomhet. Imidlertid har jeg sjelden sett noen bruke så mye krefter på å slå inn åpne dører.
Tirsdag kunne vi lese en reportasje samt en kommentarartikkel av redaktør Håkon Borud. Han hevder at jeg som redaktør har lagt skjul på hvem som er eiere av Vestfold Blad. TB derimot, hevder å kunne dokumentere at trossamfunnet Den Kristelige Menighet (på folkemunne kalt Smiths Venner) er skjulte eiere bak Vestfold Blad.

Jeg er naturligvis fullkomment enig i at mediebedrifter som vår skal ha full åpenhet om eierne. Vi har da i alle henseender opptrådt åpent om vårt eierskap. Lesere har for lengst fått denne kunnskapen gjennom vår egen avis. Dessuten ligger informasjonen lett tilgjengelig for enhver internettbruker. Men vi legger ikke skjul på at vi opplever det provoserende at TBs inngang til sitt stykke journalistikk er å få bekreftet en tese om at avisen utgis og langt på vei redigeres av Smiths Venner. Vi betrakter prinsipielt eieres ideologi og religiøse oppfatning som irrelevant, såfremt det ikke nettopp er deres ideologi som begrunner medieengasjementet. I så fall skulle det komme til uttrykk i vedtekter og formålsparagraf. Slik forholder det seg ikke. Investorene på eiersiden er inne nettopp som investorer, ikke som misjonerende pengemenn.
Men da bedriftens styreleder ikke ville gå inn på den vinklingen TB var ute etter, og avviste å snakke om eiernes religiøse tilknytning, oppnådde avisen åpenbart det den var ute etter: «Her er det noe som skjules».

Jeg er som redaktør for Vestfold Blad en av dem som beskyldes for å skjule sannheten. Angivelig skal jeg ha avvist å svare på spørsmål rundt dette, spørsmål jeg aldri har blitt stilt. Styret i Samfunnsforlaget er Sverre Aamodt med Kjell Arne Bratli som vararepresentant. Som ansvarlig redaktør, forholder jeg meg til eieren på samme måte som redaktør Borud: Til styret. For øvrig leder jeg redaksjonen og former produktet etter Redaktørplakatens og norsk presses etiske prinsipper.
Tirsdag kveld intervjues jeg av nok en journalist og peker på at jeg aldri er spurt om eierskapet og aldri har ønsket å skjule noe som helst. Likevel gjentas den løgnaktige påstanden i onsdagsavisen, om at jeg skjuler eierne. Norsk Presseforbunds generalsekretær, Per Edgar Kokkvold, inviteres dessuten til å kommentere denne insinuasjonen. En løgn blir som kjent en sannhet om den gjentas ofte nok. Vi har ingen ting å skjule!

Dessuten bringes på nytt påstanden om bindinger til Den Kristne Menighet på banen. Dette søkes dokumentert ved at Vestfold Blad benytter sporadisk journalistisk materiale fra Stokkeforum på hendelser i Stokke, skrevet av Ruth Monfort. Det er korrekt at vi benytter materiale laget av Monfort, men i de tilfeller hun bidrar i saker som omhandler Brunstad, er det som leverandør av relevante opplysninger og fakta. Det journalistiske hovedansvaret er i slike sammenhenger alltid lagt på andre medarbeidere i redaksjonen, og undertegnede, rimeligvis. Det ville derfor være ukorrekt å utelate hennes navn i byline. I all hovedsak er det imidlertid til andre reportasjer enn dem som omhandler Brunstad, jeg benytter Monfort.

Bratt i ryggen løfter Borud sin moralske pekefinger og formaner meg til å rydde opp i forholdene i Vestfold Blad. Han trenger ikke uroe seg. Her i avisen holder vi orden! Jeg forholder meg til min jobb som redaktør slik han forhåpentlig gjør hver dag i forhold til sine lesere, ansatte, annonsører og eiere. Borud burde derfor holde seg for god til billig retorikk om at jeg ikke står for åpenhet og at jeg ikke holder Vær Varsom-plakatens regler høyt hevet. Dette er tull.
Jeg anbefaler Borud heller å ta en titt i speilet og se hvordan han selv ter seg. Før han setter seg på sin høye hest burde han tenke gjennom sin egen portefølje. Når hørte vi betenkeligheter over at redaktører i Edda-avisene var og er medlemmer av de lukkede foreninger som for eksempel klubbselskapene? Burde det foranledige noen refleksjon rundt åpenhet og habilitet? Jeg fristes også til å minne ham på hans egne ord, uttalt en dag jeg sommeren 2007 ble innkalt til jobbintervju for et vikariat jeg hadde søkt. Spørsmålet jeg ble stilt lød: «Hvor langt er du villig til å strekke Vær varsom-plakaten?». Videre forklarte Borud at målet var å slå VG på nett, og da må vi tett på kildene, også pårørende i lokale drapssaker. Jeg dro fra intervjuet med ubehag, og var glad jeg hadde en annen jobb i vente.

Vi som arbeider i mediebedrifter har de eiere vi har. Jeg er tilfreds med å ha nøytrale og profesjonelle investorer på eiersiden. Forhåpentlig er Borud som ansvarlig redaktør i konservative Tønsbergs Blad like tilfreds med å ha fått Landsorganisasjonen som eier. Det er vel ikke profittmotivet eller forkjærlighet for den gamle Høyre-avisen som bringer LO inn i TB vel?

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.