Lovvernet smuldrer hen

– TRENERING: Magne Bolme mistenker enkelte for å ville trenere en lovfesting av universelt utformede IKT-løsninger. Nå må regjeringen ta tak i forsømmelsene og løftebruddene, mener han.
 Foto: Anne Charlotte Schjøll

– TRENERING: Magne Bolme mistenker enkelte for å ville trenere en lovfesting av universelt utformede IKT-løsninger. Nå må regjeringen ta tak i forsømmelsene og løftebruddene, mener han. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Av , og
Artikkelen er over 8 år gammel

Regjeringens somling med å lovfeste universell utforming av IKT-løsninger gjør at diskriminering av synshemmede kan fortsette, mener Magne Bolme.

DEL

Universelt utformede IKT-løsninger er avgjørende for å sikre synshemmedes samfunnsdeltakelse. Gjennom å lovfeste at IKT-løsninger rettet mot allmennheten, det vil si alt fra f. eks netthandel til offentlige søknadsskjema, skal være universelt utformet skulle Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) gi syns- og lesehemmede et første lovvern på dette området.

Da DTL trådte i kraft 1. januar 2009, ble det gjort unntak for bestemmelsen i lovens §11 om universell utforming av IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Denne plikten skulle ikke tre i kraft før 1. juli 2011. Da skulle forskriften til denne paragrafen være utarbeidet og godkjent.
Nå har 1. juli 2011 kommet og gått, men ingen forskrift er på plass og §11 har følgelig heller ikke trådt i kraft. Så hva har skjedd?
Når alle slo seg til ro med at §11 i DTL ikke skulle tre i kraft før to og et halvt år etter resten av loven, var det fordi det ble gitt inntrykk av at forskriftsarbeidet skulle være rimelig overkommelig, eventuelle kostnader ved innføringen av forskriftene ville bli relativt små, og de skulle derfor heller ikke være en hindring. Og siden paragrafen i utgangspunktet ville gi oss rammene for et meget godt lovvern for tilgjengelige IKT-løsninger rettet mot allmennheten, avfant vi oss med å vente på klare forskrifter som kunne støtte opp under paragrafen.

Men forskriftsarbeidet har vært preget av utsettelser og manglende åpenhet. Dette har vi en begrunnet oppfatning av skyldes at det fra visse hold drives bevisste forsøk på å trenere forskriftsarbeidet, og å motarbeide intensjonene bak paragrafen. Hvis det har vært ønsket hos noen har de for så vidt lykkes bra med det.
Siste antydede høringsfrist for forskriften til §11 i DTL er januar 2012. Det vil i praksis si at §11 i DTL ikke vil tre i kraft før i 2013.

Den viktigste årsaken til at vi ikke har påtalt den manglende framdriften i forskriftsarbeidet, er at vi har blitt gitt inntrykk av at dette forskriftsarbeidet ble sett i sammenheng med arbeidet med en felles diskrimineringslov. Utredningsarbeider og høringer knyttet til en slik eventuell ny samlet diskrimineringslov har pågått siden 2007, og vi har blitt gitt forståelsen av at 2013 har vært tidshorisonten for utredningsarbeidene.
Vi ble derfor svært overrasket da statsråd Lysbakken den 22. juni i forbindelse med lanseringen av en ny særlov mot diskriminering på grunn av seksuell orientering erklærte at det ikke blir en samlet diskrimineringslov. Med den avblåsningen faller grunnlaget for vår «tålmodighet» bort.

Vi mener nå at både Stortinget og organisasjoner som har vært involvert i prosessen med å spille inn til arbeidet med DTL og en eventuell ny samlet diskrimineringslov, må stille spørsmål om hvorfor regjeringen ikke har greid å rette seg etter tidsfristen Stortinget har satt for innføringen av §11 i DTL, og forlange at Fornyings- og administrasjonsdepartementet kommer med en forskrift som oppfyller intensjonene i loven.
Vi vil videre også etterlyse hvor det blir av flere av forslagene til tetting av lovhull i diskrimineringsvernet for funksjonshemmede, som det såkalte Graverutvalget kom med i sin utredning av en felles diskrimineringslov. For oss er det særlig viktig å få utvidet diskrimineringslovvernet til også å omfatte universell utforming av IKT i arbeidslivet, noe dette utvalget foreslo å utrede. Hvor blir det nå av denne utredningen?

Krav til universell utforming av IKT rettet mot allmennheten er allerede til en viss grad hjemlet i de generelle kravene til universell utforming som stilles i §9 i DTL. Men disse bestemmelsene er vage, og uten de klare retningslinjene som vil følge med forskriften til den egne paragrafen om IKT i loven. Og etter Lysbakkens parkering av arbeidet med felles diskrimineringslov har vi ingen tidshorisont for når vi eventuelt kan få på plass en lovfesting av universell utforming av IKT på arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner.

Uten en sterk paragraf som lovfester universell utforming av IKT rettet mot allmennheten, og en lovfesting av universell utforming av IKT i arbeidsliv og utdanning, vil synshemmede ikke ha et fullverdig diskrimineringsvern. Vi vil fortsatt være forhindret fra likeverdig deltakelse på viktige samfunnsarenaer. IKT-kompetanse er f.eks. definert som en grunnleggende ferdighet i norsk skole. Uten sikring av universelt utformede IKT-løsninger i skolen vil imidlertid bl.a. synshemmede møte diskriminerende barrierer når de skal tilegne seg denne ferdigheten.
Hvis regjeringen virkelig skal gi mening til sine løfter om at «alle skal med», må den derfor ta tak i de forsømmelsene og løftebruddene vi har påpekt over. Så lenge det ikke gjøres noe for å bedre våre muligheter til å delta på en fullverdig måte på disse sentrale samfunnsarenaene, har vi ikke et fullverdig diskrimineringsvern, og vi er også følgelig forhindret fra «å være med».

Artikkeltags