Antall nye mottakere av uførepensjon øker prosentvis mest i aldersgruppen 18–24 år. Økningen av unge mennesker med uførestønad bekymrer myndighetene, da en slik utvikling vil medføre en betydelig vekst i framtidige tapte årsverk. For å få mer kunnskap om hva som virker som barriere for unge uføre i forhold til å kunne bidra i arbeid eller aktivitet, har Høgskolen i Vestfold satt i gang et doktorgradsprosjekt som skal ta for seg disse problemstillingene.

Som et ledd i høyskolens satsning på «Vestfold som velferdssamfunn» er det satt i gang et forskningsprosjekt som skal studere de ikke-medisinske forholdene som virker hemmende og/ eller fremmende for unge uføres muligheter til å komme helt eller delvis ut i arbeid. Det er utført mye forskning omkring den økende andelen unge uføre i Norge. En gjennomgang av uføreordningen i flere industriland viser at økningen ikke er noe særnorsk fenomen. Likevel er det en utvikling som man av både samfunns- og individrettede årsaker trenger mer forskningsbasert kunnskap om. Vi trenger kunnskap fra dem som selv sitter på kunnskapen. Registerdata kan gi oss mye informasjon, men kan aldri erstatte den virkelighetsforståelsen som de unge uføre selv er en bærer av.

Det å være uføretrygdet er uløselig knyttet til helse. De vanligste diagnosene til uføretrygdede under 40 år er depressive tilstander, angstlidelser, atferds- og personlighetsforstyrrelser og muskel- og skjelettplager. Årsakene til uførhet blant unge er veldig komplekse og består av både medisinske og ikke medisinske forklaringer. Kvalitative dybdeintervjuer vil kunne gi forskningsbasert kunnskap om hvordan de unge uføre opplever å leve med sin uførhet, og hvordan de opplever Nav sin rolle i forhold til en vei mot arbeid og aktivitet. Gjennom denne studien vil man kunne avdekke nye elementer, og ikke minst nye dimensjoner ved elementer som er kjent fra tidligere forskning på unge uføre.

Forskning på hvorfor det blir flere unge uføre henviser ofte til en utstøtingsmekanisme som omhandler større krav til relasjonell- og sosial kompetanse i dagens arbeidsliv. Vestfold har en relativt høy andel som faller ut av videregående skole og drop-out problematikk knyttes til uførestønad senere i livet. Noen ungdommer kommer heller aldri inn på arbeidsmarkedet, og går direkte på uføretrygd. Mange har dermed en begrenset kunnskap om arbeidslivet. Dette forskningsprosjektet tar sikte på å avdekke hvilken kunnskap de unge uføre faktisk har, både om arbeidsmarkedet og egen funksjonsnedsettelse. En kunnskap som vil være viktig for at man selv skal kunne se seg som en deltaker i arbeidslivet.
Relasjonen til hjelpeapparatet
Nav kan ikke løse utfordringene til unge uføre alene. Forskning viser at en del uføre har opplevd omsorgssvikt i yngre alder og at tiltak bør inn på et tidligere tidspunkt. Uansett, er relasjonen til Nav viktig for unge som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet.

Personer med uføretrygd er selvfølgelig ingen ensartet gruppe, og fellesnevneren er kun det at de er helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar uførestønad fra Nav. Noen opplever at de endelig har fått ro etter mange års kamp for å få sin rettmessige ytelse, mens andre skulle ønske de fikk mer hjelp av Nav. Felles er at Nav er den instansen de må forholde seg til, og det er Nav som har de verktøyene og tiltakene som kan benyttes for at unge uføre kan prøve seg i arbeidslivet igjen. Derfor er de unge uføres relasjon til Nav særdeles viktig.

Hovedtyngden av forskningen som omhandler gruppen unge uføre tar utgangspunkt i registerdata og har tatt sikte på å gi strukturelle, individuelle og kontekstuelle forklaringer på uføretrygding. En del forskning baserer seg på beskrivelser gitt av representanter for hjelpeapparatet, om hva de mener forklarer økningen i antall unge uføre. Alt dette er viktig, men det er også forskning som tar utgangspunkt i erfaringskunnskapen til de som allerede har fått en uføretrygd i ung alder. Dette forskningsprosjektet ønsker å fokusere på de uføres egne virkelighetsbeskrivelser og håper at uføretrygdede i Vestfold ønsker å bidra med sin kunnskap.