Rev i hønsegården?

OMSTRIDT: Artikkelforfatteren er sterkt kritisk til at fylkeskommunen ikke hadde innvendinger til fortetting på området til Grindløkken skole, et anlegg han mener er fredningsverdig. Foto: Per Gilding

OMSTRIDT: Artikkelforfatteren er sterkt kritisk til at fylkeskommunen ikke hadde innvendinger til fortetting på området til Grindløkken skole, et anlegg han mener er fredningsverdig. Foto: Per Gilding

Av og
Artikkelen er over 8 år gammel

Vestfold fylkeskommune gjør ikke nok for å verne om kulturminner og holde rivningskåte lokalpolitikere i ørene, mener Ragnar Kristensen.

DEL

Driver Vestfold fylkeskommune vern av utbyggingsstyrte kommuner?
Fylkesrådmannens oppførsel i sak etter sak kan tyde på at fylkets viktigste kulturminner kommer i annen rekke når det står om urban utvikling kontra byhistorie i visse vestfoldbyer. I januar hoppet fylkeskommunen glatt over rivetrusselen mot fredningsverdige Grindløkken skole på Nøtterøy og utbyggingen rundt Nøtterøy kirke og prestegård, da uttalelsen til Nøtterøys kommuneplan ble sendt ut. «Egner seg for fortetting» var fylkesrådmannens kommentar til nedbygging av det fredningsverdige Grindløkkenanlegget.
Utbyggingstrusselen mot Fritzøe Verk i Larvik fremkalte ikke en skuldertrekning. Til tross for at Linaaegården i Sandefjord ligger inne på Riksantikvarens NB! database over nasjonalt viktige by- og tettstedsområder har fylkeskommunens ledelse vist en kald skulder til fredning av anlegget.

For et par år siden fremsto fylkeskommunens kulturarvseksjon som et friskt pust i forvaltningen av fylkeskommunes kulturminneansvar. Nå synes friksjonsfri vikingtid, nybygde gildehaller, gild verdensarvfestivitas og ordførerjubel å være lykken, mens viktige kulturminner fra nyere tid må seile sin egen sjø. Vern forvises til «reservater» på trygg avstand fra omstridte sentrumsarealer, hvor betongbygg prioriteres fremfor historisk trehusbebyggelse. Fredning reduseres til vern av objekter som ikke er truet.

«Vi må velge våre kamper», hører vi fra vernemyndighetene nå. Kamper? Hvilke kamper, spør vi.
Arenaen overlates til sandefjordordfører Gleditsch og hans entreprenørkumpaner. Hvilke kamper blir tilbake da?
I Sandefjord skal Bjerggata bevares. Og Chr. Hvidts plass med fontenen. Bare idyllen – utkant i dag, men kamparena i morgen. Da presses vi enda lenger ut i periferien, mens de siste rester av sentral byhistorie knuses under enda et betongbygg i fem eller seks etasjer.

Hva stopper fylkeskommunens ledelse fra å utøve en lovpålagt forvaltningsrolle? Hva hindrer den regionale vernemyndigheten i å utøve sitt kulturminnefaglige skjønn? Fylkeskommunen er departementets forlengede arm i plansaker, og har etter forskrift statlig førstelinjeansvar for nasjonale kulturminneinteresser. Fylkeskommunen skal igangsette fredning når viktige kulturminner er truet. Etter loven har fylkeskommunen ansvar for regionale verneinteresser og skal varsle innsigelse. Hvorfor ikke på Nøtterøy, i Tønsberg, Larvik eller i Sandefjord?

«Egg må knuses – men hvem sine egg?» fremførte Sandefjord-ordfører Gleditsch i stormøtet om regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold 1. juni i år. «Balansen mellom lokalt selvstyre og regional helhet er ett av dem, forholdet mellom særinteresser med vern på agendaen og interesser innen næringsutvikling et annet. … hvis den blir bra, slik vi vil ha den, for Sandefjord vil gjerne være del av vinnerregionen Vestfold», avsluttet han (sitat fylkeskommunens nettside).
Regional plan er den nye overordnede fellesløsningen for arealplan i Vestfold og den er basert på samstemthet, leser vi på fylkeskommunens nettside. Arbeidet startet på nyåret 2010, og styringsgruppen klemte i vei på nyåret 2011. Styringsgruppen består av alle ordførere i Vestfold, gruppeledere og opposisjon i fylket etc.
Hvilke ordførerfraksjoner skuer vi, og hvilken gjennomslagskraft har de? Hvor langt er fylkeskommunens politiske ledelse og administrasjon villige til å barbere sine egne viktige, sentrale kulturminneinteresser og lovplagte oppgaver for å tilfredsstille Gleditsch (H) i Sandefjord, kanskje Berg (H) i Tønsberg, Jonstang (H) på Nøtterøy eller Riise-Jensen (H) i Larvik? Blir det reell enighet av å skyve til side nasjonale og regionale verneinteresser for å opprettholde bildet av en samstemt fylkesplan? Ordfører Hontvedts (A) kommune Horten får ikke rive Vestmannrød. Tilhører han ikke klubben?

Dersom det er slik at fylkeskommunen skyver til side ansvaret for legitime statlige og regionale interesser, bør den tas på alvor? Ja, man må det. Fylkeskommunen er tillagt og har selv akseptert å bære viktige samfunnsinteresser som eller ville tilintetgjøres av mektige nærings- og særinteresser – som i Sandefjord og på Nøtterøy.
Vår nye og ambisiøse riksantikvar Jørn Holme har vist stor aktivitet og interesse for å samtale med landets mange ordførere. Hva kommer ut av det? For eksempel i Sandefjord? Omsorg for Kurbadet som ble reddet for 24 år siden? Opplevelsestunnel gjennom Gokstadhaugen? (Sandefjords Blad 27.11.2010). Stas for ordførere slikt, men hvordan vekter Holme det lokale selvstyre når viktige nasjonale interesser virkelig er truet? Omdefineres og innsnevres nasjonale interesser til ingenting?

Hva har han gjort for Linaaegården, og hva gjør han nå, med hjemmel i Riksantikvarens selvstendige ansvar, for å redde dette sentrale, nasjonalt viktige kulturmiljøet i Sandefjord fra ødeleggelse?
Ordfører Gleditsch krever på den ene siden maks fortetting og på den andre siden er den nasjonale historien er truet. Vil Holme utfordre den bevaringsfrie gruppen av ordførere i Vestfold? Får vi snart vite på hvilken katt bjella skal henges – er det rev i hønsegården?

Artikkeltags