Samme menighet?

 – Det er sørgelig å se at nye generasjoner læres opp til å gi sin tid og sine penger til «den urettferdige mammon», skriver Frank Gustav Lorentzen.

– Det er sørgelig å se at nye generasjoner læres opp til å gi sin tid og sine penger til «den urettferdige mammon», skriver Frank Gustav Lorentzen. Foto:

Av , , og
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Er Brunstad Christian Church og Smiths venner en og samme menighet? Ja, vil de fleste nok mene, men det skyldes at man enten er uvitende om eller har fortrengt det opprinnelige trosgrunnlaget. «Smiths venner» var en meget særpreget bevegelse som kan karakteriseres på forskjellige måter, men i den aktuelle situasjon vil jeg peke på tre sentrale områder:



Paulus skriver i brevet til menigheten i Kolossus, at han (Kristus) er hodet for legemet, som er menigheten. Dette betyr at disiplene ikke lever sitt eget liv, men alltid søker å gjøre de tingene hodet, Jesus Kristus, ønsker.
Det var innlysende for Johan O. Smith at dette livet ikke oppstår ved medlemsregistrering, men kun ved sinnelaget. Derfor var trossamfunnet uorganisert og fellesskapet avhang alene av vennenes tro og samfunn med hverandre. Slik tilhengere av Martin Luther ble kalt lutheranere, ble menigheten av utenforstående kalt Smiths venner.

«Men dere skal ikke la noen kalle dere rabbi, for én er mesteren deres, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for dere har én lærer, Kristus. Den største blant dere skal være tjeneren deres.» (Matteus 23, 8-11)
Disse ord fra Herren selv er det nesten intet trossamfunn som har forstått og etterlevet, men de ble tatt på alvor av Johan O. Smith, og derfor var det f.eks. frihet til å være aktive på møter og stevner etter Åndens påvirkning. Det viktigste var dog at alle har et personlig ansvar for å skille mellom godt og ondt. Men dessverre er det ofte slik at ledelsen hersker over forsamlingen – i Jesu navn! Mørket kan virkelig bli stort i forsamlingene!

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd! La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden!» (Kol 3, 1-2) «De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til.» (Rom 8,5)

Disse ord, som er skrevet til menighetene i Roma og Kolossus, var helt sentrale i forkynnelsen. Med disse ordene sier Paulus at de som lever etter sine naturlige tilbøyeligheter vil søke det jordiske, mens de som har gitt sitt liv til Jesus Kristus vil strebe etter det som hører ham til – dvs. rettferdighet, fred og glede. Ved våre gjerninger vil vi alltid avlegge et vitnesbyrd om vårt sanne liv.

For å kunne besvare det innledende spørsmålet, må vi sammenligne den faktiske utviklingen med det opprinnelige trosgrunnlaget:
Første gang jeg var på stevne i Norge, var nettopp på det første Brunstadstevnet, så vidt jeg husker i 1957, og jeg har således personlig opplevd hvordan våre forgjengere gledet seg over at de ved Guds styrelse hadde fått et sted hvor mennesker fra alle jordens kanter kunne samles til oppbyggelse i sin evangeliske tro.
Men gjennom de siste 20 år har Brunstad gradvis endret karakter til resort og konferansesenter med mange verdslige aktiviteter. Nå har ledelsen satt i gang et ambisiøst prosjekt med henblikk på å bygge opp Nord-Europas største hotell- og konferansesenter. For å skaffe kapital har man satt i gang omfattende pengeinnsamlinger. Lokale menigheter har opprettet virksomheter som tilbyr mange slags tjenester, og der medlemmenes lønn går rett videre til Brunstad.

Hvis denne utviklingen hadde skjedd på et åpent og ærlig grunnlag, kunne man bare ha undret seg over menneskers handlinger, spesielt med tanke på den bibelske opplæring min generasjon har fått. Men ledelsen, med Kåre Smith i spissen, fastholder at man trofast går videre i fotsporene til våre forgjengere – en helt ubegripelig påstand som også er ærekrenkende for våre avdøde forgjengere!

Det er underlig at mitt slektsledd (pluss/minus) ikke har kunnet – eller rettere sagt ikke har villet se, hvor utviklingen bar hen! De må ha lagt fra seg sitt personlige ansvar og i stedet valgt å stole blindt på ledelsen. Selv om det opprinnelige, frie trossamfunn ikke lenger eksisterer. Og selv om de er blitt innskrevet som medlem i en helt spesiell kirke, Brunstad Christian Church, som reelt har til formål å drive forretning.

Det er sørgelig å se at nye generasjoner læres opp til å gi sin tid og sine penger til «den urettferdige mammon.» Det er derfor mitt håp at Tønsbergs Blads dokumentasjon av ledelsens merkverdige og uverdige disposisjoner må tvinge de eldre medlemmene til å erkjenne situasjonen som den reelt er. Skulle de likevel velge fortsatt å støtte opp om ledelsen og dens forretningsprosjekter, treffer de valget på et opplyst grunnlag, og lever dermed ikke lenger sitt trosliv på en illusjon.
Konklusjonen etter denne gjennomgangen må nødvendigvis bli at det uorganiserte menighetssamfunn kalt «Smiths venner» ikke har NOE til felles med kirken Brunstad Christian Church.

Artikkeltags