Sidemålsstilens svanesang

UNØDVENDIG: Verken nynorsk- eller bokmåls-
elever fortjener å bli brikker i et rent språkpolitisk spill, mener kommentarforfatteren.Foto: Scanpix

UNØDVENDIG: Verken nynorsk- eller bokmåls- elever fortjener å bli brikker i et rent språkpolitisk spill, mener kommentarforfatteren.Foto: Scanpix

Av og

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden er inne til å gjøre endringer.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr!

Stortinget vedtok å innføre skriftlig sidemålsopplæring i den elitepregede «høyere almueskole» (gymnaset) i 1907, og dette vedtaket ble deretter videreført i den teoribaserte middelskolen/realskolen i 1935. Skriftlig sidemålsopplæring ble så gjort obligatorisk for alle elever fra det ble innført i ungdomsskolen i 1974.



Spørsmålet om tvungen skriftlig sidemålsopplæring har igjen kommet på den politiske dagsorden, etter at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har mottatt en grundig utredning om læreplanen i norskfaget fra Utdanningsdirektoratet. Her blir det signalisert at den eksisterende læreplanen må revideres. Begrunnelsen for dette er sikkert sammensatt, men det er neppe tvil om at hovedårsaken er den erkjennelse som er i ferd med å bre seg i mange tunge miljøer om at den skriftlige sidemålsopplæringen ikke fungerer. Det er for eksempel blitt påpekt flere inkonsekvenser i dagens læreplan. En av dem er at det stilles samme krav til mestring av sidemålet som til hovedmålet, til tross for mindre opplæring. Og er det logisk på bakgrunn av dette at karakteren i sidemål skal telle like mye som i hovedmål?
Nasjonale prøver har de siste årene vist at så mye som en av fem elever har havnet på nedre kategori på lese- og skriveferdigheter, og at disse elevene derfor i realiteten går ut av skolen uten å kunne lese og skrive tilfredsstillende. Rent pedagogisk og samfunnsmessig må det på bakgrunn av dette være mye riktigere og viktigere å bruke den dyrebare undervisningstiden til å forbedre seg i sitt hovedmål enn å bruke tiden til å lære for eksempel nynorsk formverk og ordtilfang.
Denne prioriteringen av opplæring i hovedmålet er kanskje ekstra viktig i de områder hvor nynorsk er hovedmål! Undersøkelser viser nemlig at elevene her blir stadig mer usikre på egne bøyningsmønstre og blander stadig oftere sammen bokmåls- og nynorskformer.

Det er ingen hemmelighet at fordommene og motstanden mot nynorsk som sidemål dessverre er ekstra utbredt på Østlandet. Det er sikkert mange ulike årsaker til dette, men mange vil nok legge hovedvekten på det tvungne aspektet ved den skriftlige sidemålsopplæringen, og ikke minst den svake begrunnelsen for denne. Det paradoksale er at dersom den tvungne sidemålsstilen forsvinner, så kan vi håpe på at den negative holdningen til nynorsk etter hvert vil endre seg.

Når det gjelder kravet om skriftlig sidemålskunnskap innen visse offentlige tjenester og yrker, så må arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner uten problemer kunne ta over dette opplæringsansvaret. Det atypiske er faktisk at den studieforberedende videregående opplæringen skal levere denne spisskompetansen!

Utdanningsdirektoratet anbefaler i sin utredning at læreplanen i norsk bør endres når det gjelder sidemålet, både med hensyn til omfang, ambisjonsnivå og vurderingsordninger, og at det bør bli en tydelig prioritering av hovedmålet. Men like fullt holder man fast ved at elevene fortsatt skal lære å skrive sidemål, til tross for at man foreslår å samle den skriftlige kompetansen i én felles skriftlig standpunktkarakter. Det er sikkert språkpolitiske begrunnelser som ligger til grunn for dette mellomstandpunktet, men det er forhåpentligvis bare en etappe på veien bort fra tvungent skriftlig sidemål. Verken nynorsk- eller bokmålselever fortjener å bli brikker i et rent språkpolitisk spill.

Høyre har lenge ment at den skriftlige sidemålsundervisningen skal være frivillig. Nynorsk skal selvfølgelig ha sin naturlige plass i norskfaget i fremtiden, men da innenfor litteratur, språk og øvrig kulturkunnskap.
Den tvungne, skriftlige sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang.
Etter 105 år er tiden er inne til å gjøre endringer, for det kan ikke være slik at det nynorske skriftspråket skal være avhengig av statlige støtteordninger og obligatoriske standpunktkarakterer for å kunne overleve som språk.

Artikkeltags