Stykkevis og delt

DISHARMONI: Bellevue-senteret (t.v.) ble bygget på hagebyens flotteste tomt, mener artikkelforfatteren, som er bekymret for at det nå planlegges å bygge enda mer som ikke harmonerer med helheten. Foto: Ralf Haga juni 2011

DISHARMONI: Bellevue-senteret (t.v.) ble bygget på hagebyens flotteste tomt, mener artikkelforfatteren, som er bekymret for at det nå planlegges å bygge enda mer som ikke harmonerer med helheten. Foto: Ralf Haga juni 2011

Av og
Artikkelen er over 8 år gammel

Vedtaket om Teie-utbyggingen vil trolig ødelegge Nøtterøy hageby, kanskje den eneste helhetlige hage-byen i landet, skriver Connie Didriksen.

DEL

Det er trist å lese at Teie planen er vedtatt i hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk på Nøtterøy. Flertallet gikk inn for en stykkevis og delt utbygging, sier Tor Stokness (Ap). Forslaget om utsettelse og om å lage en kommunedelplan for området, ble ikke vedtatt. Vedtaket vil antakelig ødelegge Nøtterøy hageby, kanskje den eneste tidlige, helhetlige trehushagebyen i landet. Dette tillater kommunen, fylkeskommunen og politikerne med vitende vilje.

Planen for nordre Nøtterøy ble tegnet av arkitekt Kristofer Lange og kommuneingeniør Røed i 1919 og 1921. Området er anlagt ut fra Ebenezer Howards hagebyideer. Howards tanke var at man måtte bygge selvstendige, sonedelte hagebyer utenfor byen. Hagebyen skulle være nær byen og nær landet. Han ville motvirke de usunne forholdene i byene med industrialismen. I byene i Norge var også forholdene dårlige med stor dødelighet.

Teieskogen ble planlagt til friluftssone og Kaldnes til industrisone. Trafikksonen ble planlagt som en flott akse fra kanalen inn til Nøtterøy. Veien delte seg her i flere akser til sentrale områder. Det ble planlagt og anlagt stjerneformede plasser og rundkjøringer. Det var planlagt to bruer over kanalen. Veisystemene i boområdene fulgte topografien og ble buet. Rutenettplanleggingen var forlatt. Veiene i boområdene skulle ha liten trafikk.
Midt i området var det planlagt handelssone med torg. Omkring torget skulle det være kirke, forsamlingslokale og skole. I hagebyen ble det anlagt grønne områder, hagebelter, og trær langs veier og parker, i tillegg til to to idrettsbaner, badeplass og småbåthavn. Alt dette er fortsatt i hagebyen.
Den skulle ha småhusbebyggelse i en etasje på store tomter. Hagene skulle danne sammenhengende hagebelter eller områder. Husene skulle ha en helhetlig stil. Hagebyideologien var inspirert av vitalismen som var den rådende filosofi og livsstilsretning mellom 1900 og 1940. Vitalismen vektla sunn mat og dyrking av frukt og grønnsaker i egen hage, gymnastikk, idrett, sol og friluftsliv. Vitalismen var også opptatt av det klassiske, det nasjonale og stedlige.

Det var viktig at alle hus fikk sol og utsikt. Ingen hus skulle skygge for andre. Grindløkken skole ble bygget nær der det var planlagt stadion og var som et ideologisk senter og integrert del i hagebyen. Skolen ble bygd ut fra tidens skoleplaner, hagebyen, vitalismen og senklassisistisk arkitektur. Skolen ble anlagt som det gylne slottet i Kittelsens maleri: Soria Moria slott og Askeladden.
Å tegne reguleringsplaner var regnet som en stor kunstart i mellomkrigstiden, og det var internasjonale utstillinger og konkurranser. Reguleringsplanen for Tønsberg og indre Nøtterøy stilte Lange ut på den internasjonale utstillingen for byplaner i Göteborg i 1923.

Arkitektene laget modeller av planområdene og undersøkte bl.a. hvordan lyset ville falle inn til ulike tider for at hele området skulle oppleves mest mulig estetisk. Plassering av veier, hus og trær ble planlagt ut fra dette. Hagebyen ble planlagt som et samlet kunstverk.
Flere steder ble hagebyer planlagt, men økonomien i mellomkrigstiden gjorde at planene ikke ble realisert eller bare delvis. Slik var det ikke på Nøtterøy på grunn av god fortjeneste i sjøfarten og hvalfangsten.

Arkitekt Kristofer Lange tegnet også planen til Sogn hageby. Oslo kommune har regulert den til bevaring og fortetting med restriksjoner. Nøtterøy hageby som er mer helhetlig i forhold til Howards tanker, fikk ikke tilsvarende reguleringsbestemmelser i hovedutvalget. Noen få hus er vedtatt bevaringsverdige langs den ene siden av Kirkeveien og Smidsrødveien. Husene og gatestumpene kan ikke representere hagebyens idé. Hagebyen er et helhetlig system og ikke to veistumper med hus på en side regulert til bevaring.

I området er det nå antakelig åtte reguleringsplaner og utbyggingsplaner som er klare til å ødelegge det meste av hagebyen. Det blir foretatt stykkevis planlegging, og de gamle hagebytankene tas det ikke hensyn til. Langs kanalen skal det bygges høye blokker som tar utsikten, veisystemet blir ødelagt og vakre hus planlegges revet eller blir inneklemt mellom blokker. Videre blir eiendommer hardt utbygd slik planen blir på Grindløkken med 100 boliger på 16 mål inntil bevaringsverdig skole. Bellevuesentret med parkeringshus og bensinstasjon harmonerer ikke med helheten. Anlegget er bygd på hagebyens flotteste tomt. Nå skal det bygges enda mer som ikke harmonerer med helheten.

Hvor er ansvarlige myndigheter som forvalter kulturminner ut fra plan og bygningsloven og kulturminneloven? Det virker som om utbyggere rår på Nøtterøy, og deres jobb er ikke å tenke helhetlig.
Man må kunne foreta en helhetlig offentlig planlegging også i dag, og ikke klippe over båndene til historien og ødelegge det unike med Nøtterøy hageby i norsk og kanskje internasjonal sammenheng. Politikerne og administrative myndigheter vet til og med hva de vil ødelegge og kommer ikke med innsigelser. Kan dette vedtaket være lov ut fra Plan og bygningsloven og kulturminneloven?

Artikkeltags