Sunn arbeidstid – god helse

UNNTAK: Leger er ifølge artikkelforfatteren for eksempel ikke gitt blankofullmakt til å jobbe så mye de vil. Illustrasjonsfoto: Scanpix

UNNTAK: Leger er ifølge artikkelforfatteren for eksempel ikke gitt blankofullmakt til å jobbe så mye de vil. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Av og
Artikkelen er over 7 år gammel

Å jobbe er bra. Å jobbe mye i perioder kan også være positivt. Men det finnes en grense for hva som er sunt, skriver Vibeke Hein Bæra.

DEL

Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er basert på internasjonal forskning om helserisiko ved lang arbeidstid. De bygger på arbeidsmedisinsk kunnskap om menneskers behov for regelmessig søvn, hvile og sosial kontakt.

Vi vet at det kan gi økt risiko for helseskader å jobbe for mye. Forskning viser at lange arbeidsdager over lang tid kan gi økt risiko for psykiske plager, muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer.
Rapporten «Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI, 2008) viser også at mindre enn fem timers søvn i døgnet gir økt risiko for hjerteinfarkt, og at risiko for feilhandlinger øker hos medarbeidere som jobber mer enn 60 timer i uken.

Arbeidstidsbestemmelsene er vernebestemmelser som skal sikre at arbeidstakere har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Dette er et vern alle arbeidstakere har godt av, enten de jobber på kontor, i helsevesenet, i industrien. Enten de jobber ordinær dagtid eller turnus og natt.

Utgangspunktet er at daglig arbeidstid ikke skal overstige ni timer, og at den ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige 40 timer. Det er mulig å gjøre avtaler om såkalt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, slik at noen dager og uker er lengre enn lovens utgangspunkt, mens andre dager og uker er kortere. Poenget er at gjennomsnittlig arbeidstid i en avgrenset periode ikke må overstige et visst antall timer – og at det skal være en bestemt mengde hviletid i denne perioden.
Loven er et rammeverk som gir rom for et mangfold av tilpasninger og fleksibilitet i arbeidslivet.

Det er mulig å avtale seg bort fra deler av arbeidstidsbestemmelsene gjennom tariffavtaler. De som ikke har tariffavtaler kan søke Arbeidstilsynet om dispensasjon til å jobbe mer enn det loven tillater en periode.
Et annet viktig unntak er at arbeidstakere som har ledende eller særlig uavhengig stilling, er unntatt fra arbeidstidsreglene. Det er det reelle innholdet i stillingen, ikke tittelen, som avgjør om man kan unntas fra reglene eller ikke. Lønn er ikke avgjørende. Unntak ved ledende eller særlig uavhengig stilling, eller ved tariffavtaler, gjelder imidlertid ikke ubetinget. Arbeidstidsordningen skal være forsvarlig for alle.

Dette innebærer at også arbeidsgivere i virksomheter med tariffavtaler som åpner for mange unntak fra reglene, må sørge for at arbeidstidsordningene er forsvarlige. Eksempelvis er leger derfor ikke gitt blankofullmakter til å jobbe så mye de vil. Tariffavtalene setter grenser for tillatt arbeidstid, og der man kan gjøre individuelle unntak, skal kravet om forsvarlighet også gjelde.

Arbeidstilsynet opplever økt press for å tillate ordninger som går ut over lovens hovedregler. Det vises gjerne til arbeidstidsordninger offshore som argument for lengre dager og uker, og kortere hvileperioder. Også arbeidstidsordningene offshore er underlagt arbeidsmiljøloven. Det er enten Petroleumstilsynet som kan tillate slike avvikende arbeidstidsordninger, eller det inngås tariffavtaler.
Arbeidstidsordninger offshore er spesielle, ettersom arbeidstakerne når de er ute verken har reisetid til og fra jobb, omsorgsforpliktelser eller andre forpliktelser i hjemmet. De har dermed en helt annen mulighet til hvile mellom arbeidsøktene. Slike spesielle ordninger bør derfor ikke være argument for at andre skal kunne arbeide etter en slik mal.

Arbeidstilsynet skal kontrollere at arbeidsgivere sørger for forsvarlige arbeidstidsordninger. Når vi får søknader om gjennomsnittsberegning, legger vi vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Hva som anses som forsvarlig, vil ofte variere fra person til person og fra arbeidssted til arbeidssted, og arbeidets art er avgjørende.

En arbeidstaker som har tungt fysisk arbeid, eller arbeid som krever fullt fokus kan ikke jobbe like lenge som en som tidvis har roligere perioder, for eksempel en helsearbeider med hvilende vakt. Det er også av betydning hvor stor mulighet arbeidstakeren har til å påvirke arbeidsdagen og pausene sine.
Arbeidsgivere skal ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge brudd på arbeidsmiljøloven.
Dette innebærer også at de skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet, inkludert arbeidstidsordningene. Selv om arbeidsmiljøloven er fleksibel, kan altså ingen lovlig avtale seg til en ordning som er uforsvarlig for arbeidstakerne.

Artikkeltags