Vaksinenekt og bevisst smitte

FRYKTEN FOR BIVIRKNINGER: Hos enkelte virker redselen for vaksinene og tanken på eventuelle bivirkninger større enn redselen for sykdommene vi vaksineres mot, skriver artikkelforfatteren.
 Foto: Kirvil Håberg Allum

FRYKTEN FOR BIVIRKNINGER: Hos enkelte virker redselen for vaksinene og tanken på eventuelle bivirkninger større enn redselen for sykdommene vi vaksineres mot, skriver artikkelforfatteren. Foto: Kirvil Håberg Allum

Av og
Artikkelen er over 8 år gammel

«Konsekvensene av vaksinenekt er at egne og andre barn utsettes for en unødvendig fare for uhelse, varige funksjonshemninger og i verste fall død.»

DEL

Meslinger er en barnesykdom med utslett, og var før vaksinen ble tatt i bruk på 1980-tallet den alvorligste barnesykdommen. Ifølge Folkehelseinstituttet dør ca. en halv million barn i verden av meslinger hvert år. Som ved flere andre barnesykdommer vi blir vaksinert mot, kan meslinger gi varige funksjonshemninger.
Meslinger er som regel en ufarlig sykdom, men komplikasjoner er ikke helt uvanlig, noen ganger er komplikasjonene ganske alvorlige. De vanligste komplikasjonene er lungebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse. Det forekommer også hjernebetennelser med varige hjerneskader. Hvis alle barn skulle gjennomgå infeksjonen, ville skadene i samfunnet bli betydelige. Noen få barn får en komplikasjon som kalles postinfeksiøs meslingeencefalitt. Dette er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret forveksler hjernevev og virus, og angriper seg selv ved en feiltakelse.

Vaksine: De fleste barn blir vaksinert. Men viruset er meget smittsomt, og det er alltid noen som ikke er vaksinert. Sykdommen opptrer derfor i dag oftest som sporadiske tilfeller med mindre lokale utbrudd i enkelte deler av befolkningen som av en eller annen grunn ikke er vaksinert. Barnet er mest smittsomt fire – seks dager før og etter at utslettet bryter ut.
Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge fordi komplikasjonene kan være alvorlige med hjernebetennelse, varige skader eller død. Uten vaksinering er meslinger den alvorligste av barnesykdommene. Rundt 1990 døde en million barn av meslinger i verden hvert år. Det er større risiko for å få barnesykdommen ved reising.

Siden denne sykdommen er alvorlig, men sjelden i Norge, bør man alltid ha denne i tankene hvis et barn blir syk etter en reise til utlandet, og barnet ikke er vaksinert. Ved utenlandsreiser til de fleste land bør man vurdere en reisevaksine mot meslinger. Dette gjelder særlig hvis man skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis man skal til områder med mye meslinger.
Men vaksinene er blitt sin egen verste fiende. De er så effektive at vi ikke ser hvor farlige sykdommene er. Hos enkelte virker redselen for vaksinene og tanken på eventuelle bivirkninger, større enn redselen for sykdommene vi vaksineres mot.

Uro for skade: Noen foreldre er redde for å påføre barna sine en skade ved å vaksinere dem. Det foreldre frykter aller mest, er en hjerneskade og ellers det som ryktene tar opp (som utvikling av autisme).
Med økende uro kan vi notere oss at en innbitt og mangelfullt opplyst motstand mot vaksiner brer om seg. Spesielt illevarslende er den merkelig forestillingen om at gjennomgåtte barnesykdommer «herder» barn og gjør at de «vokser som mennesker», slik homøopat Gro Lystad ga uttrykk for i NRK forleden dag.
En viss skepsis til legemiddelindustrien er et sunnhetstegn, likeledes en kritisk innstilling til en utvikling der stadig flere tilstander blir definert som sykdom, får en diagnose og en tilhørende pillekur. Det er bare det at av alle produkter som markedsføres av legemiddelindustrien og helsemyndighetene, er vaksiner de mest utprøvde over en lang årrekke, og sikreste.

Homøopater, og kretsene innen antroposofien og rundt Steinerskolene, er blant vaksineringens argeste motstandere. Deres løsning er bevisst utsettelse av barn for smitte med barnesykdommer gjennom såkalte «smittesirkler», hvor foreldre med syke barn inviterer andre barn hjem til seg for å bli smittet (og formodentlig bli «herdet») og behandlet med homøopatiske remedier med angivelig helbredende effekt.
Klassisk homøopati baserer seg på fortynninger som er så lave at det ikke finnes noe aktivt stoff igjen, ikke et atom. Hadde homøopati virket utover placeboeffekten, ville det vært brudd på dagens anerkjente naturlover. På tross av mange til dels fantasifulle forsøk, er ingen i nærheten av å kunne gi en vitenskapelig holdbar forklaring på en eventuell effekt. Den største studien hittil (Lancet 2005) konkluderte med at homøopatenes medisin ikke har noen direkte fysisk effekt.

Konsekvensen av vaksinenekt er at egne og andre barn – for så vidt i hele verden på grunn av dagens reisevirksomhet – utsettes for en unødvendig fare for uhelse, varige funksjonshemninger og i verstefall død.

Artikkeltags