Barnevernet – stat i staten?

BELASTNING: Noen gangen hentes barna med makt av barnevernet, assistert av uniformert politi som kaster protesterende foreldre på glasscelle. Foto: Anne Charlotte Schjøll

BELASTNING: Noen gangen hentes barna med makt av barnevernet, assistert av uniformert politi som kaster protesterende foreldre på glasscelle. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel

KOMMENTAR: I TB 21. august påtar kommunaldirektør Pål Thalmann seg det administrative ansvaret for hvorledes barnevernet i Tønsberg driver virksomheten sin. Det er bra. Da vet vi i det minste på hvilken katt bjella skal henges. Det er imidlertid flere gråpuser ute og går i denne saken, uten at de skal nevnes nå.

DEL

BARNEVERN

Thalmann innrømmer også at rådmannen tar kritikken i Helsetilsynets grundige rapport av 25. juni om at kommunens interne kontrollsystem ikke er godt nok på alvor, og at barnevernet «er i gang med å lukke avviket gjennom å kvalitetssikre og utbedre de svakheter som tilsynet påpekte ved det eksisterende kontrollsystemet». Det er også bra. Men den 11. juni, da han i TB redegjorde for kommunens fortreffelighet under den megetsigende tittelen «I tråd med regelverket», så han ikke slik på det. Da skrev han: «Jeg mener at den kommunale barneverntjenesten i Tønsberg kommune arbeider i tråd med … intensjonen i Lov om barneverntjenester».
Vel, Helsetilsynet mener altså noe annet.

Videre skriver Thalmann: «Lexow leser tilsynsrapporten og trekker konklusjoner som setter barnevernets saksbehandlere og ledelse i et svært dårlig lys.»

Hvilke konklusjoner? Selv kan jeg ikke se at jeg trekker andre konklusjoner enn at ordfører Petter Berg (H) bør trekke sine egne konklusjoner om barnevernet før han skal gjenvelges. Eller kan det være passusen der jeg siterer eksstatsråd Inga Marte Thorkildsen (SV) han mener, der hun uten belegg kaller min påpekning av at antallet omsorgsovertakelser steg dramatisk under hennes statsrådstid for «fordomsfull» og «underminerer en hel etat»? Ja, det er riktig at barnevernets ansatte kommer ut i et svært dårlig lys.

Men ikke på grunn av mine konklusjoner, substansen i artikkelen min er hentet tilnærmet ordrett fra Helsetilsynets rapport. Det er de som konkluderer. Ikke jeg.

Og selvsagt klarer ikke Thalmann å dy seg for å gi et leggspark. Det burde han ha latt være. Han kommer trekkende med den gamle visa om politikernes ansvar: «I tråd med lov og forskrift er barnevernleder ansvarlig for det barnevernfaglige arbeidet, mens administrasjon og politisk ledelse er ansvarlig for rammebetingelsene. Et ansvar Lexow faktisk er delaktig i som representant for den politiske posisjonen i Tønsberg og som arbeidsgiver bl.a. for de ansatte i barnevernet!»
Thalmann har selvsagt lest Paul Grøtvedts artikkel «Hvem bestemmer, egentlig?» i TB 7. august, der han hevder at byråkratiet manipulerer politikerne. La meg da spørre: Hvorledes tror Thalmann at en arbeidsgiver ville reagert om en ansatt hadde latt være å informere ledelsen og styret om at Helsetilsynet allerede for to måneder siden hadde igangsett en granskning av bedriften i en sak der dette var høyst relevant? Hva Thalmann unnlot å gjøre overfor Utvalget for barn og unge i møtet 6. mars, slik at UBU fattet vedtaket sitt på sviktende grunnlag.
Thalmann har ikke ett eneste empatisk ord – eller forklaring – å gi til de mange foreldre som mener at de er blitt fratatt barna sine på et urettferdig, unødvendig eller galt grunnlag. Noen ganger hentes barna med makt av barnevernet, assistert av uniformert politi som kaster protesterende foreldre på glattcelle. Skjønner Thalmann hvilket helvete dette er for de berørte? Bare de ansattes forhold vektlegges av Thalmann, gjentatte ganger får vi høre hvor dyktige de er, og om alt kommunen igangsetter av tiltak. Nettopp i disse dager har Bufetat sendt en informasjonsbrosjyre til Vestfolds husstander om at de trenger flere fosterforeldre. Tydeligvis skal virksomheten trappes ytterligere opp.
Mitt hovedanliggende i denne saken er at vi har å gjøre med en offentlig etat som driver virksomheten sin som en stat i staten, der vedtak unntas fra offentlighet av hensyn til personvernet. Er kontrollvirksomheten god nok? Åpenbart ikke, for Helsetilsynets rapport er en knusende dom over en lang rekke kritikkverdige forhold, som også vi politikere må ta inn over oss. For er det slik vi vil ha det? Ser vi her konturene av et samfunnssystem der en utilnærmelig anonym stat gjennom rettsvesenet undertrykker enkeltindividet i en misforstått form for altruisme?
Til tross for innrømmelsene om ansvar, Thalmanns redegjørelse er av typen «kan du skylde på andre? Hvis ja: Problemet er løst». Han forsøker, men problemet er slett ikke løst. Lignende debatter som dette pågår nå i mange kommuner over hele landet. Jeg har derfor tiltro til at den nåværende statsråden snarest vil rydde opp i både lovverk og retningslinjer for barnevernets drift. For det er, som jeg sier, nok å gripe fatt i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags