For snevert om arkitektur

Færder videregående skole er harmonisk og stilrent. Det glir fint inn i omgivelsene, som for det meste er industrielle.

Færder videregående skole er harmonisk og stilrent. Det glir fint inn i omgivelsene, som for det meste er industrielle. Foto:

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel

KOMMENTAR: Jeg flyttet til Tønsberg for to år siden da jeg pensjonerte meg. Jeg har vandret mye rundt i byen for å gjøre meg kjent og daglig lest Tønsbergs Blad. Jeg vet at innflyttere ikke bør uttale seg for raskt, men som over middels interessert i arkitektur og bydannelse, føler jeg nå at jeg må si noe.

DEL

Min utdannelse og mitt engasjement for arkitektur er på et teoretisk og generelt plan, jeg har ingen byggeteknisk kunnskap eller ekspertise og jeg kjenner heller ikke til de politiske prosesser som har vært i forkant av de forskjellige utbyggingene. Min agenda er at jeg syns de artiklene som har stått i avisen vedrørende forskjellige nyere bygg og områder i byen har vært alt for negative og videre at synet på hva som er god og passende arkitektur for Tønsberg er alt for snevert.



Når det gjelder forholdet mellom eiendomsutvikling og politisk styring, bevaring av verneverdig arkitektur og historiske minnesmerker syns jeg det har vært skrevet mye fornuftig. Tønsberg har mye spennende eldre arkitektur, ja hele bydeler som kan fortelle sin sosiale historie. For all del, jeg er helt enig i at dette er viktig å bevare. Det jeg ikke er enig i er de vurderingene av nyere arkitektur som har kommet fram i TB og videre hva en synes å ønske seg for framtiden.

Etter den første store reportasjen om Færder videregående, ble jeg veldig nysgjerrig på å ta bygget nærmere i øyesyn. Bygget var på ingen måte spektakulært, men det var vel heller ikke intensjonen. Jeg går ut fra at denne tomten i lang tid hadde vært tiltenkt en skole for industrifag med alle de funksjoner den må fylle. Bygget var imidlertid stilrent og harmonisk med veldefinerte volumer.

Jeg syns det gled veldig fint inn i omgivelsene som jo for det meste er industrielle. Mot Kystkultursenteret syns jeg det ble en interessant kontrast løst med bryggen som overgang. På tross av størrelsen syns jeg bygget har et stilig og diskret uttrykk, det var på alle måter behagelig å bevege seg rundt bygget og en morsom overraskelse med «hullet i taket». Hvis det er volumet mange reagerer på, er jo det gitt av funksjonen. Å bygge en skole som i utgangspunktet var for liten, ville vært en skandale. I denne sammenheng forstår jeg ikke hvordan et bygg som både er vakkert og fyller sin funksjon kan karakteriseres som inhumant.

Slik jeg ser det er all arkitekturs oppgave å fylle en bestemt funksjon, et bygg kan ikke bare bedømmes ut fra sin estetikk, men også ut fra hvordan det løser sine oppgaver. All eldre arkitektur er også funksjonell ut fra sin tids behov. Mange av de oppgavene som urbane områder i dag skal løse lar seg ikke realisere gjennom trehusbebyggelse i relativt liten og lav målestokk.

Jeg tror derfor en må godta at visse områder av en by forandrer seg over tid, uten at stedet mister for mye av det som blir oppfattet som dets identitet. Det blir galt når ønsket om å bevare en bys historiske preg stenger for nytenkning. I denne sammenheng syns jeg Kaldnes representerer en veldig god løsning. En har valgt å bygge relativt høyt i et foreløpig begrenset område. Hvis en ikke hadde valgt å gå i høyden, måtte en tatt opp mer grunn og bygget en type «landskrapere», eller brukt enda mer areal til småhusbebyggelse.

På Kaldnes har det imidlertid blitt et tett og urbant miljø med nærhet både til natur og til by. Jeg syns det er et område som gir byen en ny dynamikk og jeg finner det verken sterilt eller kaldt, tvert imot jeg syns det er innbydende og fint å legge en spasertur, et besøk på kafé eller på Støperiet hit. Når det gjelder selve arkitekturen er den nokså konvensjonell, men med noen morsomme innslag som den røde og hvite «klossen».

Kristiansand blir framhevet som et eksempel på en god løsning mellom by og sjø, og jeg er ikke uenig i at det har blitt pent der, men personlig syns jeg rundturen langs bryggene i Tønsberg har potensial i seg til å bli mer variert, dynamisk og levende. Hvorfor skal Quality-hotellet stadig kritiseres, det er et spennende og flott bygg som markerer slutten på sjøhusrekka. Med byggeplassen foran og den integrerte bygården bak tar det også opp i seg historien.

Jeg reiser ganske mye og blir veldig stimulert av å se moderne arkitektur og av spennende møter mellom gammelt og nytt. Her er det viktig ikke å stivne i vedtatte konvensjoner for hva som er stygt og hva som er pent. Den gamle trehusbebyggelsen har stor verdi både estetisk og som historisk dokument og den gir høy trivselsverdi. Det er sant at det ble bygget mye stygt og stort særlig i perioden 1960–1980. Men jeg syns ikke dette gir noen grunn til å hevde at mer eller mindre tradisjonell bebyggelse, helst i tre og med saltak, alltid er det rette når en by skal utvikles og møte krav og funksjoner fra en ny tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags