Gå til sidens hovedinnhold

Karttegner Andersen

Artikkelen er over 6 år gammel

KOMMENTAR: Forhenværende Tønsberg-ordfører Harald Haug Andersen (Ap) er ute og tegner kart i Tønsbergs Blad 27. oktober. Ikke bare vil han ha en storkommune på 100.000 innbyggere i midt-Vestfold, han har allerede funnet navnet: Jarlsberg kommune. Så slipper vi å diskutere det, som han sier. I det hele tatt er det mye vi slipper å tenke på, vi som i dag er folkevalgte i de seks kommunene han omtaler: Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Re. (Den sjette – Stokke – har jo gjort feil vedtak, så de må bare avgi Vear til «Jarlsberg», ifølge Andersen.)

Andersens innlegg er det hittil siste i serien «vi som vet best», i suveren forakt for lokaldemokratiet. Her er en mann med visjoner, omtrent på linje med redaktør Sigmund Kydland i TB. En mann som på ingen måte må mistenkes for å ha sin egen avis’ beste bak sine utspill? Forskjellen er at Andersen inkluderer Re i sine storslåtte planer. Han avslutter da også med å definere seg som en mann som har løfta blikket og tenkt visjonært. Han advarer derimot mot andre(s) tanker – de vil fort være «tilbakeskuende».

Noen av oss spiller ikke med i dette spillet. For eksempel det tilbakeskuende lokallaget av Ap i Re. De har allerede bestemt seg for at 3 K (Re, Holmestrand, Hof) skal være grunnlaget for Re sitt framtidige samarbeid og ev. sammenslåing. Enda mer tilbakeskuende: Re SV, som mener noe så umoderne som at Re kan og bør bestå som egen kommune. I Re har det tilbakeskuende kommunestyret til og med vedtatt at de potensielt mest tilbakeskuende av alle – folket – skal høres i en folkeavstemning før kommunestyret bestemmer seg. Hva skjønner vel folket når visjonære av typen Andersen allerede har levert fasit?

I det hele tatt er ordet demokrati totalt fraværende i Andersens opplisting av den nye kommunens fantastiske egenskaper og potensial, i skarp konkurranse med SAS (Stokke, Andebu, Sandefjord), eller for den saks skyld Drammens-regionen, som er fylkesmann Erling Laes favoritt-skremsel. Men hva er egentlig Andersens problem? For alle de fordelene som finnes i de ulike kommunene finnes jo – uansett kommuneinndeling? Han må da mene at fem kommunestyrer er fire for mye – at det er lokaldemokratiet som hindrer en regional utvikling.

Vi har erfaringer med gigant-sammenslåinger fra Danmark. Der er sporene skremmende. Vi får mindre demokratisk engasjement blant innbyggerne, lengre avstand mellom de styrende og styrte, flere høytlønte byråkrater (direktører og underdirektører), flere informasjonsrådgivere (som skal gi råd om hvordan folk ikke skal få stilt politikerne kritiske spørsmål/hvordan politikerne ikke skal svare for å slippe bryderi).

Kaka krydres med omfattende skolenedleggelser i de nye utkantene. I det hele tatt er fremmedgjøring og redusert folkestyre stikkord for erfaringene. Men det bekymrer neppe de visjonære. De som veit best. På folkets vegne. Som altså nå skal få mindre innflytelse over sitt eget lokalsamfunn, ved at ett felles bystyre skal bestemme for oss. Der vil garantert Reinger få liten innflytelse. Så må vi bare håpe på velvilje og almisser fra folkevalgte med bakgrunn fra andre steder. Den forståelsen forsvinner erfaringsmessig etter en valgperiode. Da vil det være byen Tønsberg som gjelder i kommunen Jarlsberg. Sånn fungerer politikkens sentrifugalkrefter.