Prinsipielt går det i ball

Mona Antonsen har utvilsomt skapt debatt med sitt utspill om gratisprinsippet.

Mona Antonsen har utvilsomt skapt debatt med sitt utspill om gratisprinsippet. Foto:

Av og
Artikkelen er over 5 år gammel

KOMMENTAR: Nå har jeg fått så mange bekymringsmeldinger på sms, PM på Facebook og på mail, at jeg føler behov for å berolige alle med at jeg har det veldig bra.

DEL

Jeg klarer fint å stå oppreist i en storm, og jeg ble slett ikke overrasket over kommentarene som kom i kjølvannet av artikkelen om vinterball på Teigar.

LES SAKEN HER: – Alle har råd til 200 kroner

Men nå valgte jeg å flytte debatten til min egen Facebook-side, til et rom der jeg vet sakligheten ligger på et annet nivå og at de som kommenterer faktisk har intelligens nok til å stave navnet sitt.



Støtteerklæringer har jeg fått i fleng, men jeg skjønner godt at folk ikke orker å ta det i kommentarfeltene, der de bombarderes av surmagede synsere.

Som en liten reminder til det første innlegget mitt, det som gjorde at TB kontaktet meg for intervju, må jeg understreke at dette handler om langt mer enn et skoleball. Selv om det ble fokuset i artikkelen, er det selve gratisprinsippet og grensene jeg setter spørsmålstegn ved. Hvor skal grensene gå, og hvem skal bestemme dette?

LES OGSÅ: – Mer enn bare 200 kroner

Jeg må innrømme at jeg flirte godt av en del kommentarer, selv om temaet selvsagt er for alvorlig til å flire av. Oppfatt meg gjerne som arrogant, rik eller hva det måtte være, det bryr jeg meg lite om. Sannheten kjenner jeg jo selv, og det gjør også de som jeg bryr meg om meningene til. Jeg kunne selvsagt kommentert meldingene om at jeg er rik, har bokhyller i kirsebærtre og flotte stoler i skinn. Jeg kunne gitt disse menneskene tilgang til saldoen min, fortalt at bokhyllene er type «Ivar» fra Ikea, at «skinnstolene» er kjipeste skai osv. Men hvem gidder egentlig å bruke energi på nettroll?

Som sagt var hovedfokuset mitt at gratisprinsippet kan ta fra ungdommene våre viktige, sosiale arenaer. Og hvis det skal bli slutt på alt som koster penger i skolesammenheng, er jeg stygt redd for at det vil skape grobunn for større flukt til privatskoler blant de såkalt «ressurssterke», større grad av egenorganiserte aktiviteter blant dem som har god råd, og det skaper vel ikke færre forskjeller?

Dessuten har jeg også uttalt at jeg synes synd på skoleledelse og andre som må ta upopulære avgjørelser og skjære ned på hyggelige, sosiale ting.

Skal ikke elevene få selge kaker på skolen og tjene penger til fellesaktiviteter? Fordi det skaper et kjøpepress på skolen? Skal det ikke være tilbud på vinteraktivitetsdagen om å kjøre slalåm på Kongsberg, fordi alle ikke har råd til heiskort? Skal man ikke kunne dra på en ekskursjon med skolen, fordi det kan skape et press til å kjøpe med suvenirer eller annet? Leirskole har allerede blitt kuttet ut i mange kommuner. Er det bra?

Eller burde vi kanskje ruste barna våre til å tåle at det faktisk er noen forskjeller. De vil jo uansett møte på dette senere i livet. Mine barn har i alle fall tålt dette godt!

Men nok en gang: Jeg er selvsagt 100 prosent stemt for at skole og opplæring skal være gratis!

Tilbake til ballet, siden det ble en het potet: Etter min mening er det ikke dette ballet som definerer «vinnerne» og «taperne», i den grad det går an å plassere folk i de båsene. Tvert imot har dette ballet fungert som en samlende setting for elevene på Teigar, noe som gjør dem stolte av skolen sin. Dessuten går hver krone av overskuddet tilbake til elevene i form av datautstyr, bøker til biblioteket, hobbyutstyr osv.

I Horten har de gjort noen lure grep med tanke på festklær, de arrangerer brukt-dager der fravokste dresser og kjoler kan kjøpes til en billig penge. Vinterballet kommer ikke overraskende på noen, dette er noe elevene vet om – og gleder seg til – lang tid i forveien.

Dessuten har det blitt slått hardt ned på limousinbruk og ekstravaganse i forbindelse med vinterballet, så sånt tull har vært fraværende i mange år.

Gratisprinsippet er i utgangspunktet både viktig og riktig, men når det går for langt, kan det virke mot sin hensikt. På et skoleball, på en vinteraktivitetsdag, på en busstur til Oslo eller hva det nå måtte være, skapes et samhold som er fraværende i skolehverdagen, der ungdommene «henger» sammen med de vennene og bekjente de kjenner fra før. Og jeg tror det er HER forskjellene merkes mest, dessverre. Hvem som er «inne» og hvem som er «ute». Det er svært få ting i løpet av et skoleår som koster noe, og jeg står fast ved at jeg tror alle har råd til å delta på de aktivitetene. Eller mener folk flest at det skal bli slutt på alt som krever en egenandel?

Vær gjerne uenig. Det skaper engasjement og debatt. Og DET er viktig Men som sagt: Minstekravet mitt for å gidde å diskutere, er at folk er saklige.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags