Når barnevernet overtar

Øker: Den store økningen i antall omsorgsovertakelser fra Barnevernets side gir grunn til bekymring, mener Inger Lexow (Frp). Illustrasjonsfoto: Kirvil Håberg Allum

Øker: Den store økningen i antall omsorgsovertakelser fra Barnevernets side gir grunn til bekymring, mener Inger Lexow (Frp). Illustrasjonsfoto: Kirvil Håberg Allum

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Barnevernet (BV) i Tønsberg hadde ved utgangen av 2013 fratatt foreldrene omsorgen for 100 barn, mot 59 i 2005, en økning på 69,5 prosent. For samme tidsrom ble det igangsatt hjelpetiltak i hjemmet for 163 barn, mot 136 i 2005, en økning på 22 prosent. Det totale antall barn som er underlagt BV i Tønsberg utgjør nå 3 prosent av alle unge i aldersgruppen 0–17 år.

Er utviklingen en bevisst politikk fra barnevernsmyndighetenes side? For vi ser at økningen har skjedd under regjeringen Stoltenberg, i den perioden SV har hatt barne-, kunnskaps- og inkluderingsministeren. Vi kan derfor kalle utviklingen for «Inga Marte-effekten», som er i tråd med SVs og den sosialistiske regjeringens generelle ønske om større offentlig engasjement på bekostning av privat. Det er da også i samme periode foretatt endringer i denne retningen i Lov om barnevern.

Den store økningen i antall omsorgsovertakelser i motsetning til hjelpetiltak i hjemmet, gir grunn til bekymring. For vi må aldri glemme at bak disse tallene befinner det seg enorme tragedier for dem som rammes av barnevernets tiltak om omsorgsovertakelse. Samfunnet skylder disse familiene at problemet belyses. To premisser tjener som rettesnor for å analysere situasjonen:
a) Tønsbergs innbyggere er i mindre grad enn før egnet til å oppdra sine barn
b) BV ønsker i større grad enn tidligere å frata barn fra sine biologiske foreldre

Under a): Kan det ha skjedd en forandring i befolkningen, enten demografisk eller på annet vis, på bare åtte år?
BV oppgir selv som årsak at sammenlignet med landsgjennomsnittet har Tønsberg en større andel enslige foreldre og en større andel personer med forskjellige psykiske lidelser. Samtidig har Tønsberg i perioden mottatt flere familier med innvandrerbakgrunn enn landsgjennomsnittet.
Det er imidlertid spekulativt å hevde at økningen i omsorgsovertakelser skyldes faktorer som enslige forsørgere og at flere psykisk ustabile personer får barn. Derimot bør ingen være overrasket over at ulike kulturer har ulike syn på barneoppdragelse, og at ulik oppdragelse kan føre til bekymringsmeldinger.

Under b) hevder BV at det er et hovedmål for etaten «å styrke tiltaksarbeidet for barn i opprinnelig familie». Dette rimer imidlertid dårlig med hva BV faktisk gjør. Rimer gjør heller ikke uttalelser som at «forskning viser at kompenserende tiltak (i biologisk familie) ikke endrer/bedrer barnets omsorgssituasjon».
BV har derfor i stigende grad konsentrert innsatsen om hva etaten kaller «primærproblematikk», dvs. omsorgsovertakelse, slik vi ser er i tråd med hva tallene innledningsvis viser.

Fosterhjem er imidlertid ofte en dårlig løsning. 40 prosent av alle fosterhjem gir opp, samt at det ikke fins dokumentasjon for at barn plassert i fosterhjem senere enn femårsalder klarer seg bedre enn barn som blir værende, selv i risikohjem.

Dette vet også BV. Derfor foretar de omsorgsovertakelser tidlig, slik at man i mindre grad får anledning til å prøve ut tiltak som kan hjelpe den biologiske familien.
BV i Tønsberg er i sterk vekst. Fra 2012 til 2013 økte etaten antall medarbeidere fra 33 til 40. Behovet skyldes ifølge BV selv at antall bekymringsmeldinger øker og at disse må følges opp i henhold til lovverk og retningslinjer.

Trolig skyldes økningen i bekymringsmeldinger at førstetjenester som barnehager, skoler, helsetjenester, osv., oppmuntres til å melde fra hvis man fatter mistanke om at barn utsettes for vanskjøtsel. For førstetjenester vil det imidlertid alltid være opportunt å melde fra om alle former for avvik, slik at organet i ettertid selv ikke kan utsettes for kritikk.

Dette fører til undersøkelsesplikt for BV, og sammen med økt bemanning fører det da trolig til flere saker. Trolig også til flere overgrep mot enkeltfamilier.
Fra 2014 kan BV dessuten få pålegg fra domstolene om såkalt «beskyttende tilsyn» mellom barn og hva etaten kaller «antatte farlige foreldre», i den grad slike foreldre i det hele tatt får anledning til å treffe barna sine.

BV kan benyttes som en indikator på hvorledes samfunnet utvikler seg. I så fall kan fremtiden bli lite hyggelig for et stadig økende antall familier og barna deres. Ja, for mange andre også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags