Det gir oss hverdagsglede, håp. Om noen uker ringer kirkeklokken jula inn. Men i år venter vel de fleste av oss på noe annet enn jula. Vi venter på mer normale tider. For smitten preger oss alle. Vi håper å få tatt vaksinen på nyåret. Vi ser frem til å reise igjen, ja, leve et mer normalt liv.

Men jul blir det iår også, men den blir ikke som den pleier å være. Et eksempel er store juleselskap, et annet gudstjenester. I fjor var det over 500 000 på gudstjenester julaften. I år blir det annerledes. Mange steder må vi melde oss på for å komme til kirken. Det store flertall vil nok følge julaftengudstjenester i radio og på TV. For tusener ønsker høre juleevangeliet slik Lukas formidler det. Og vi vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.»

Den er på mange måter en protestsalme. B. S. Ingemann skrev den i 1850, mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! Vi gir vi ikke opp, men synger «Deilig er jorden». For salmen er også fylt av drømmer om en en annen tid som vi alle lengter etter. Og vi håper den kommer snart.