På det punkt er han klinkende klar, og mener at protester, demonstrasjoner og sivilulydighet er viktige innslag i et fullverdig demokrati.

Som medlem av samarbeidsgruppen for natur og miljøvern (SNM) var jeg med på å planlegge Mardøla-aksjonen, der vi satt lenket fast til politiet fjernet oss. Aksjonen fikk enorm medieoppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. På kort tid ble denne formen for sivil ulydighet på vegne av natur og miljø et viktig politisk tema, og to år senere fikk vi vårt første miljøverndepartement.

LES OGSÅ: Demokrati: Her lyser mine varsellamper rødt!

Byutviklingen i Tønsberg har ikke de samme dimensjonene, men det handler likevel om miljø og naturforvaltning sett i forhold til politikk og demokrati. Problemet med byutviklingen i Tønsberg er at mye av den faglige og politiske styringen av kommunen ikke lar seg kontrollere. For innbyggerne er prosessene ugjennomsiktige og en mulig innflytelse utilgjengelig. De vet ikke hva som skjer før utbyggeren er i ferd med å reise en høyblokk som både er malplassert og stygg.

Sevaldson har merket seg at det finnes få om noen åpne kanaler for informasjon og dialog mellom innbyggerne og den kommunale forvaltningen. Han har selv jobbet med det han kaller demokrati-design i Tønsberg kommune (2016) uten at det kom noen konstruktiv design ut av det. Byens ledelse ble i alle fall klar over at kommunikasjonen og dialogen med innbyggerne var for dårlig, og at det var ønskelig med en bedring av deltakelsen.

LES OGSÅ: Tid for kamp!

Er blitt verre

Dette skjedde for seks år siden, men noen endring i retning av bedre informasjon og dialog mellom kommune og innbyggere har latt vente på seg. Situasjonen er faktisk blitt verre. Til tross for at demokrati-designer Sevaldson har analysert problemkomplekset, har motsetningene bare tilspisset seg. Det ser vi av den pågående debatten. Da problemet den gang ble lokalisert, tydeligvis på grunn av Sevaldsons teorier om demokrati-design, forundrer det meg at han ikke designet en demokratimodell som kunne løse konflikten mellom innbyggere og politikere.

Etter det jeg kan forstå er ikke motsetningene mellom politikere og innbyggere en design-problem. Demokratiet er ikke en gjenstand som kan formgis eller designes, det er en ideologisk struktur som i dagens tenkning reguleres av gyldighetskategoriene «fornuft, rettferdighet og fellesskap». Her er det ingen form eller design som styrer, men en ideologisk diskurs som kontinuerlig drøfter hva som er best for individet og samfunnet. I Tønsberg har denne åpne demokratidiskursen blitt skiftet ut med ensidig næringstenkning.

LES OGSÅ: Ukultur i byggesaksbehandling i Tønsberg kommune

Man kan si at Tønsberg by har en politisk krise som bunner i en mangel på overordnede styringsprinsipper. Politikerne tror ofte at byutvikling er det samme som næringsutvikling. Den er selvsagt viktig, men må alltid vurderes i forhold til innbyggernes behov og interesser. Spesielt gjelder det relasjonen til byens fortid og estetiske tradisjoner, vi kan kalle det by-fellesskap, by-rettferdighet og by-fornuft. På det punkt kan politikerne lære mye av innbyggerne, ikke minst hva angår informasjon og dialog. Kommunen må nå ta grep.