Internett kan bli en arena der alle mennesker kan ha samme muligheter til å delta, bidra og lykkes. Uansett kjønn, etnisitet eller nasjonalitet. Men sånn er det ikke i dag. Det var det entydige budskapet under FNs kvinnekonferanse sist uke, og der jeg deltok som representant for Venstrekvinnelaget i den norske FOKUS gruppen, (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål).

Konferansen samlet hele 8.000 deltagere fra hele verden i New York. Tema var innovasjon, teknologi og utdannelse i en digital tidsalder, for å oppnå likestilling og styrke alle kvinners og unge pikers rettigheter. Det ble arrangert utallige, spennende seminarer og paneldebatter fra tidlig morgen til sen kveld i to uker. Og det munnet ut i en omfattende og omforent sluttrapport med konkrete anbefalinger for veien videre. Mot full likestilling innen år 2030.

Gapet mellom kvinner og menn øker, forsterket av årene under Covid da det meste plutselig skjedde på nett. Mennene har et økende forsprang, og flere tiltak må iverksettes samtidig.

LES OGSÅ: Tønsberg Senior Høyre vil jobbe for et aldersvennlig samfunn!

SoMe farlig

Sosiale medier har blitt et farlig sted for kvinner, særlig unge kvinner og kvinner i journalistikk, politikk eller i andre fremskutte posisjoner. 20 prosent av kvinnelige journalister har forlatt sine yrker som følge av hatretorikk og trusler. Kvinner opplever også i større grad at deres meninger undermineres eller diskrediteres. Og det tøffe klimaet fører til at kvinner ikke deltar i debattene, eller selvsensurer seg. Noe som blir et demokratisk problem.

Bedre lovverk må ivareta balansen mellom grunnleggende ytringsfrihet og retten til å slippe trakassering og cybervold. Også fordi seksualisert og kjønnsbasert vold på nettet fører til mer vold av kvinner, som trafficking, overgrep mot barn, familievold og drap. Formulert i begrepet «femicide», eller mord på kvinner og unge piker basert på stereotypiske kjønnsroller, ulikt maktforhold mellom kvinner og menn, eller sosiale normer.

LES OGSÅ: Vi eldre er mer digitale enn vi tror – men trenger kurs og veiledning

For å bedre kjønnsbalansen må det jobbes internasjonalt, og FN vil være en viktig bidragsyter. Som FNs generalsekretær António Guterres sa under den store feiringen av kvinnedagen i Generalforsamlingens sal i FN-bygningen: «CSW67 er en dynamo og katalysator for den transformasjonen vi behøver. La oss stå sammen mot kvinnehat, og for kvinner, unge piker og vår verden.»

For å få nettet til å bli et trygt sted for kvinner er det behov for uavhengige aktører som reviderer innholdet. Vi må få standardiserte tester som kontrollerer appene så de fremmer menneskerettigheter, og motvirker diskriminering av alle utsatte grupper. Alle har rett til sine privatliv og privat kommunikasjon. Kampen mot desinformasjon og hatretorikk må tas internasjonalt. Vi må jobbe sammen for null toleranse. Og leverandørene, de som tjener store pengene på vårt nettbruk, må ansvarliggjøres og bidra.

LES OGSÅ: Se der, plutselig bekymrer Høyre seg for datasikkerheten i drosjenæringen

Står utenfor

Kvinner over hele verden må sikres tilgang til internett for å kunne delta fullt ut i samfunnet. For å bidra i den offentlige debatten, dele informasjoner og knytte nettverk. Noe som ikke minst er viktig for kvinner i kriser og på flukt. Og kvinner må få like muligheter til den økonomiske friheten den digitale revolusjonen kan gi dem.

I dag har kun 1/3 av kvinnene i store deler av verden adgang til internett. Det er også et stort gap mellom kvinner i byene og de på landsbygda. Og mellom yngre og eldre kvinner verden over. Unge piker må få gå på skole, få tilgang til datamaskiner og gis lik rett til å delta på internett som guttene. Uten kjønnsbasert, sosial kontroll.

Nettets algoritmer i AI (kunstig intelligens) og på sosiale medier designes og utvikles hovedsakelig av menn. De er tilpasset menn og forvaltes av menn. Hele 80 prosent av AI-teamene er menn. Det er en ny trussel for reell likestilling.

LES OGSÅ: Øyvind mener TB legger til rette for mobbing og hets, og langer ut mot avisens spaltist: – Hun har en brokete fortid

Hele 75 prosent av fremtidens jobber vil være innen STEM (Science, Technology, Engineering, Maths). Kvinneandelen i techstudier må opp, fra dagens 12 prosent. Og kvinner må inspireres til å ta relevant utdannelse, og sikres forholdsvis representasjon og en plass øverst ved bordet der beslutningene tas.

Teknologi vil også spille en stadig større rolle i helsepolitikken. Og vi må sørge for større fokus på, og midler til, forskning og innovasjon som ivaretar kvinners spesielle behov. I dag er det stor kjønnsulikhet, noe som også den norske kvinnehelse rapporten bekreftet.

Digitale rettigheter er også menneskerettigheter. Og det må jobbes nasjonalt og internasjonalt i et likestillingsperspektiv. Ikke bare fordi det er rettferdig, men fordi det er smart!