Gå til sidens hovedinnhold

Den forhatte fireren: Mattekravet stenger døra for gode lærere

Det er stor forskjell på krav til matematikkunnskaper for lærere i småskolen og lærere i videregående.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sommer meldte media om en ung mann som var motivert for å bli lærer. Han startet på lærerutdanning. Så tok han permisjon et år for å jobbe som lærer. Da han skulle fortsette, var inntaksreglene forandra. Han måtte nå ha fire i matematikk fra videregående for å komme inn og fortsette sine studier. Det hadde han ikke, og drømmen om å bli lærer brast. Vi kunne også lese om en ung kvinne med 4,7 i snitt fra videregående som fikk sin drøm om å undervise elever med spesialbehov satt på vent, da hun endte opp med karakteren tre i matematikk.

Sånn kan vi ikke ha det. Det rigide kravet var omstridt da det ble innført og er fortsatt omstridt blant fagfolk ved landets universitet og høyskoler. Pedagogstudentene er også uenig i mattekravet og uttaler at det stenger døra for gode lærere.

Les også

Ungdommer tok bilder til sosiale medier – ble politianmeldt: – Det er livsfarlig og kan få døden til følge

Pensjonert lærer i matematikk, Tore Gjelsås, forsvarer firerkravet standhaftig i et leserbrev i Tønsbergs Blad 14. oktober og går kraftig i rette med SVs skolesatsing og min kronikk noen dager før. Han skriver at matematikk er viktig kunnskap for å undervise i de aller fleste fag i skolen, og om matematikkens overordnede betydning. Jeg betviler ikke på at matematikk er viktig, som de fleste av skolens fag og emner. Skolen har imidlertid som oppgave å utdanne hele mennesket. På den bakgrunn kan jeg vanskelig se at et fag skal ha overordna betydning ved inntak til lærerutdanning.

Det er stor forskjell på krav til matematikkunnskaper for lærere i småskolen og lærere i videregående. Lærere i videregående har stort sett fagutdanning fra universitet og høyskoler, med formelle kompetansekrav i de fag de underviser i. På barnetrinnet er man allmennlærer, men spesialisering er mer vanlig også her. På alle trinn er det mange kvaliteter som er avgjørende for en lærer. Læreren skal selvfølgelig ha god fagkunnskap. Hun må ha pedagogiske evner og kjenne barns utvikling. Hun skal kunne metoder og metodikk, og det hjelper godt å ha evnen til å motivere og engasjere. Jeg har i et langt lærerliv møtt mange aldeles strålende lærere. Selv om noen dem faktisk gikk ut videregående uten karakteren fire i matematikk, kan jeg forsikre Gjelsås at de har bidratt positivt for barn og i skolemiljøet. Firer-kravet i matematikk fra videregående er på ingen måte fasit for å bli en god lærer. Unge mennesker utvikler seg. Det må være mye viktigere hva du har av kunnskap når du går ut av lærerskolen en gang i 20-årsalderen enn hva du fikk i karakter i matematikk på videregående som tenåring.

Les også

Gi dem en sjanse

Søkningen til lærerutdanning har falt, og studieplasser står tomme. Det bekymrer nylig avgåtte minister for høyere utdanning, Henrik Asheim. Antall ufaglærte i skolen er høyere enn noen gang. 20 % av de som underviser i norsk skole mangler lærerutdanning, uttalte statsminister Gahr Støre fra Hurdalssjøen. På denne bakgrunn er det helt naturlig at den nye regjeringa skroter firer-kravet. Det er det flertall for i stortinget. Det er tungt for utgående regjering og Tore Gjelsås. Men sånn fungerer demokratiet.

«Det hjelper ikke å ta inn flere studenter når færre kommer ut i den andre enden som nyutdannede lærere», avslutter Gjelsås. Mulig det. Men gjøres det noe grunnleggende med lærernes arbeidsforhold og lønn, vil flere og sterkere kandidater finne læreryrket attraktivt og søke seg til en plass i skolen. Ingen ting er finere enn å jobbe med og utvikle barn.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.