Ballett

Cervantes/Extend dance of art

Don Quixote

Oseberg kulturhus

Musikk: Ludwig Minkus

Koreografi: Camilla Samuelsen med flere

På scenen: Minst noen hundre elever fra 4 års alderen til godt voksne seniorer.

Lyd: Charles Amundsen

Lys: Martin Rogstad

Miguel de Cervantes skrev sin berømte bok om Don Quixote allerede på begynnelsen av 1600 tallet. Den kom ut i to deler, men blir sett på som en enhet. Mange oppfatter boken som den første romanen som ble skrevet. Den skal også være en av verdens mest leste bøker. Den har inspirert mange andre kunstformer, blant annet balletten.

Litt over 250 år etter at den ble utgitt ble ballettmesteren Marius Petipa så inspirert av historien om denne lavadelsmannen som levde i sin egen virkelighet, at han koreograferte en fire akters ballett med bokens historie som tema. Han fikk Ludwig Minkus til å skrive musikken. Balletten hadde premiere i desember 1869 på Bolshoi teateret i Moskva.

Det tok nesten hundre år til før den kom til Vesten. Den mest kjente versjonen som kom da var det Rudolf Nurejev som sto bak. Den kom overraskende raskt på repertoaret til Den Norske Opera & Ballett. Når denne balletten nå har kommet til Tønsberg og Extend art of dance har de brukt versjonen som Carlos Acoste planla i 2020.

Balletten «Don Quixote» har omtrent alt. Det er ikke noen av de klassiske ballettene som kan by på så mye dans. Det gjelder for både solister og alle de andre som er på scenen. Store fellesdanser og mange store utfordringer for dem som vanligvis benevnes som halvsolister. De rene solistene har mer enn nok å jobbe med. De tekniske utfordringene står nærmest i kø. Det går i ett fra begynnelsen og de neste 150 minuttene.

Det skal også fortelles en historie om den lavadelige Don Quixote som tar med seg sin trofaste tjener Sancho Panza ut i verden for å redde den. Han vil også forsøke å finne sin Dulcinea som han hallusinerer om. Han er rask til å trekke sverdet, og ikke bare en gang, men stadig vekk må hans følgesvenn redde ham ut av situasjoner som kunne ha blitt skjebnesvanger for ham. Han treffer Kitri og Basilio som er forelsket, men opphavet hennes nekter dem å få gifte seg. Da trer Don Quixote hjelpende til. Han tror han finner sin Dulcinea, men henne må han redde fra rasende vindmøller.

Det mangler ikke på fantasifulle øyeblikk i denne historien som med alle sine mange sidesprang og forflytninger ender godt til slutt. Elevene på Extend art of dance gyver løs på denne enorme oppgaven. Det gjøres med energi og fryktløshet da det er mye de skal gjennomføre. Det lyser glede av dem når de entrer scenen for å utføre dansene sine. Som sagt dem er det mange av, og de er også ganske lange.

Martin Murel fremstår meget troverdig som den smått forvirrede Don Quixote. Hans sprelske og energiske venn Sancho Panza blir levende danset av Yuusuf Jahre. Han har overskudd i bøtter og spann. Kitri som er den kvinnelige hovedrollen, danses av Caroline Olsen. Hun kommer seg fint gjennom all den utfordrende dansen hun har, og hun har også evnen til å flørte og holde interessen til Basilio varm med sitt spill.

Sasha Oleksandr Khudimov er fint med på hennes lek, men han gir aldri opp. Sammen har de god kjemi. Han har noen fine piruetter og luftige sprang, og han støtter sin partner i alle pas de deucene. De store løftene har han god kontroll på.

Det er veldig mange som har roller, og de kaster seg ut i dansen med overbevisning. De store fellesnumre er levende og som så ofte før er det gjengen av de små knøttedanserne som smelter ens hjerte. Denne gangen var det også en kategori til som faktisk gjorde det. Det var seniorgruppen som dukket opp i sigøynerleiren.

Det er bare å la seg imponere av det arbeidet som er lagt ned i denne store produksjonen. Det være seg koreografi, logistikk med så mange på scenen, de vakre kostymene som aldri slutter å overraske hvor mange det er av dem. Det eneste som virkelig opplevdes skjemmende var en del grove klipp i musikken, og at den noen ganger blir fadet ut før den var slutt. Det er nok noen som kommer til å puste lettet ut når denne helgen er over.