Gå til sidens hovedinnhold

Det er bokstavelig talt mange skjær i sjøen utafor Tønsberg. Og det er mange som oppfører seg som skjær i sjøen.

Rekordmange skal kose seg med båtlivet i sommer. Jeg har nå lært at det finnes to typer båtførere.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Kan det være så vanskelig? Nei, som innflytta tønsbergenser med saltvann fra Helgelandskysten i blodårene er båtlivet for en lek å regne. Ifølge selvbildet er det mer naturlig å føre hvilken som helst farkost i saltvann enn å skli rundt med stål eller plast under beina vinterstid. Å plaske rundt med plast under legemet på fjorden bør være en lek.

Og ifølge den absolutte sannhetskilden Instagram er det både morsomt og vakkert utpå vannet, som havet av en eller annen grunn heter her i området. Det florerer av solnedganger og salte bad. Blå himmel og helst en litt eldre båt vakkert fortøyd med baugen inn og dreggen godt festet bak. Uten andre båter i nærheten.

Les også

Når to uker med garantert sol og varme skal byttes ut med «etter regn kommer sol», er jeg redd mange får seg en skikkelig skuffelse

Som nyslått båteier her nede er det bare å tiltre. Det er vakkert, selv om jeg synes betegnelsen verdens vakreste skjærgård kanskje får skarp konkurranse av andre skjærgårder jeg frekventerer med ujevne mellomrom. Men at det er skjærgård, er i alle fall sant. Det er jo skjær i alle størrelser og på alle dybder absolutt overalt.

Tilbake til Instagram, prosessen fram til det flotte bildet kan være mindre vakker. Det starter allerede når beslutningen om tur tas. For da begynner valgene: En liten tur utpå, eller skal vi i land? Lunsj, kveldsmat? Kaffe? Nok drikke? Redningsvester, badetøy, håndklær, stoler, strandmatter og båtnøkkel? Har vi nok bensin? Skal vi ta med litt eller fylle underveis? Og hvor er bensinkanna!?

Endelig om bord og med alt er stuet på plass, så settes kursen mot skjæret. Men hvilket skjær? Det er bokstavelig talt mange skjær i sjøen utafor Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Og det er mange som oppfører seg som skjær i sjøen. Fra de helt minste jollene med oppskremte 9,9-hestere som åpenbart ikke evner å gå i fem knop noe sted til noe som ligner flytende palass som bare kan gå i halvplan og løfte halve Oslofjorden etter seg. For ikke å snakke om tilnærmet usynlige kajakker som midt i leia står på sitt i kamp med både nyttetrafikk og svært hurtiggående fartøy.

Det kan skrives egne kapitler om seilbåter, også kalt pinnebåter, men jeg låner bare en observasjon fra en av mine ferske lettmatroser som sprengleser til båtførerprøven: Hvorfor går mange seilbåter for motor med noen seil oppe? Kan det være for å unndra seg vikeplikten?

Les også

Denne gangen var det jeg som var den j*vla idioten

Til slutt er alle bevegelige og faste farer forsert, og fortøyningspunktet peilet ut. Utkikk i baugen, og roping til de som står på land om hvordan farvannet inn mot svaberget ser ut. Det ropes noen litt ulne svar tilbake, samtidig som utkikken varsler klart farvann. Ordren om å kaste dreggen gis. Men i stedet for et plask, høres følgende: – Skal jeg kaste dreggen? – Ja! – Nå? Lettere oppgitt fra kapteinen: – Nei, ikke nå. Så blir det en ny runde utpå med opplæring av mannskapet på skuta om at en ordre i båt ikke er invitasjon til en kollokviegruppe.

Vel i land er det bare å konstatere at det er verdt strevet, bade (pass deg for brennmanetene!), innta føden og senke skuldrene før returen. Helt til forannevnte palass skal legge til ikke langt unna vår til sammenligning svært moderate farkost. Med god fart satser kapteinen alt på at den elektriske dreggen skal ta tak i tide, og det er så du formelig ser at han tenker: «Det er bare plast – ikke noe som ikke kan fikses ", uvisst om han tenker på frontpartiet på båten eller på kvinnen som befinner seg som dødvekt foran på baugen.

Uansett er roen forstyrret, og kursen kan settes hjemover gjennom urent farvann. I moderat fart. Og det er da jeg igjen må spørre: Kan det være så vanskelig? For å sitere flere uavhengige kilder: Det finnes to typer båtførere, de som har vært på grunn og de som skal gå på grunn. Jeg tilhører helt klart en av kategoriene.

Kommentarer til denne saken