Gå til sidens hovedinnhold

Det er ikke til å stikke under stol at dagene kan gå litt i ett når arbeidsreisen består av en nedtur på 11 trinn

Det er ikke lett å finne på noe smart når alt går i ett.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Kan det være så vanskelig? Det siste året må vi vel kunne konkludere med at svaret er et rungende ja. Og blant mye som er vondt og vanskelig, står det å finne inspirasjon til å meddele menneskeheten originale tanker og ny innsikt svært høyt på lista. Det er ikke til å stikke under stol at dagene kan gå litt i ett når arbeidsreisen består av en nedtur på 11 trinn. Heldigvis er faren for trafikkproblemer begrenset til om noen har vært nede for å hente mer juice eller kaffe.

Lat som jeg er, tenkte jeg å gjøre som en bergensk musiker med internasjonal suksess. Det er jo åpenbart mulig å leve godt av å ta for seg sangene på spillelista med 80-tallshits og tilføre det bitte lille ekstra for så å få spilt dette i det vide og brede. Derfor begynte jeg å leke med tanken på klippe og lime tekster fra «Sataniske vers» eller «Pelle og Proffen»-serien. Men jeg vil ikke ha Iran på nakken, og to tenåringsgutter som fyker rundt i et grått Oslo uten mobiltelefon, mangler nok fullstendig referanser til nåtiden.

Les også

Jeg klarer ikke å opparbeide det store engasjementet for hvordan jeg opplever å gå en tur i butikken for å kjøpe dopapir en grå ettermiddag i november

Men med fem mennesker rundt middagsbordet burde det vel la seg gjøre å få tak i hva som rører seg i tiden. Det var det. Det var også fort gjort: Ingen ting. Oslo-studenten er hjemme på snart femte måneden, videregående-eleven er gul og rød om hverandre og fra oss andre er det intet nytt på hjemmefronten.

Dermed var det bare å fortsette til neste blindspor: Det er alltid en fotballkamp, til enkeltes glede og andres fortvilelse. I det siste egentlig mer og mer fortvilelse for alle i heimen. Siste mulighet for en opptur ble en så stor nedtur at det å rydde ut av oppvaskmaskinen framsto som et åpenbart mye bedre alternativ. Ikke mye å hente der heller, altså.

Så det var bare å fortsette. Det er jo alltid noe i tiden som vekker avsky og begeistring? Dessverre ser det ut til at de aller fleste nettsider er virusinfisert.

Nå er det jo ikke bare hverdager. Vi har heldigvis fortsatt helgene. Da burde det være mulig med påfyll for en sulteforet sjel. Kanskje. Hittil har det vært mye påfyll, men mest for en ikke fullt så sulteforet mage. Nei, det er vel bare en ting å gjøre: Permittere seg selv og søke støtte fra staten for manglende bidrag til innhold i spaltene.

Så jeg sier det igjen: Kan det være så vanskelig? Denne gangen må det bli ja. Og vi må kunne konstatere at verden er slitsom og urettferdig.

Les også

Endringskompetanse (eller bare skikkelig lei av avlysninger)

Kommentarer til denne saken