Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som leser av Tønsbergs Blad, helsefagarbeider ansatt i kommunen (i Horten) og tillitsvalgt, må jeg si at det forundrer meg hvor ensidig og lite nyansert både hovedinnlegget og de påfølgende kommentarene til denne saken fremstår, og jeg klarer rett og slett ikke legge den bort uten å kommentere den.
Først må det avklares at her har vi to forskjellige begrep – hjemmehjelp, som vasker hjemmet og pasientenes tøy, samt holder ting i orden, og bare er innom ca. en gang i uken. Så har vi hjemmesykepleien, som er en del av hverdagen til mange eldre og syke, som møtes hver dag med forventninger fra pasientene, pårørende, arbeidsgiver, og ikke minst politikere. Trude Viola Antonsen fra Ap uttaler 26. mai: «Vi har en jobb å gjøre så det blir færre på hver bruker. I mitt hode overskrider det ikke tre. Det må vi prøve å få til». I hjemmehjelpstjenesten vil nok det kunne fungere greit. Jeg skal her ikke uttale meg om hjemmesykepleiens situasjon, men vil bare si at der ville det ikke kunne fungere med så få på hver bruker.
Tordis og Erling mister hjemmehjelpen sin gjennom 10 år: – Hvorfor skal de ta fra oss denne muligheten?
Forutsatt at organiseringen er innenfor Arbeidsmiljølovens rammer, skal det arbeidsmessig sett ikke være forskjell på om arbeidstakeren er ansatt i det offentlige eller private.
Eldrerådets nestleder Håkon Moe går ut 27. mai og sier at da han var leder, passet han på å være politisk nøytral. Han har nå gått imot avgjørelsen som ble stemt fram om å gjøre hjemmehjelpen til en kommunal tjeneste, fordi: «Vi skal jobbe for de eldres beste. I denne saken skjedde det klin motsatte». Er ikke det et politisk og ideologisk standpunkt? Hvorfor skal ikke de kommunalt ansatte kunne gjøre en like god jobb? Når dagens leder Trude Viola Antonsen (Ap) er åpen på at hun er valgt inn på bakgrunn av sitt partiprogram, så er det jo ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet jobber for flest/best mulige offentlige tjenester, med tilhørende fagorganisering og ryddige lønns- og arbeidsforhold.
I dagens TB (8. juni) skriver så Stig Braa en kommentar, om hvor «særdeles tankeløst» det er av ordfører Anne Rygh Pedersen å frata småbedrifter og deres ansatte inntekten. Og så lurer han på hvor innsparingen ligger: Det er jo en kjensgjerning at mange private aktører innenfor området Helse sitter igjen med store fortjenester, og dette er ikke utelukkende fordi de driver så mye mer effektivt. Det har vært satt søkelys på lønnsforskjellene innenfor helse utallige ganger, og det er ikke uten grunn.
– Ikke sparer de penger på kuttingen. Ikke får vi bedre tjenester. Hvorfor vil kommunen da frata oss privat hjemmehjelp?
Når kommunen selv tar over tjenestene, vil de også ha behov for flere egne ansatte, og da burde jo de som kjenner pasientene allerede ha svært gode muligheter for å få ny jobb i kommunen. Det vil derfor være et begrenset antall personer som mister jobben sin. Jeg forstår jo at det er svært kjedelig for dem som har drevet mindre bedrifter, å måtte legge om til annen virksomhet. Men dette burde det igjen være gode muligheter for blant firmaene som har drevet med hjemmehjelpstjenester, da mange i dag har gode inntekter og gjerne vil ha hjelp til å få vasket hus etc.
Kommunens – og dermed politikernes – fremste oppgave er å få mest mulig ut av våre skattekroner, og det betyr at hver krone settes i arbeid, og ikke går ut i overskudd til private eiere. Tvert imot finnes det mer enn nok oppgaver i en kommune hvor pengene kommer godt med! Jeg er stolt av å jobbe i kommunen, og vet at de fleste av mine kolleger gir mer av seg selv enn man skal forvente, fordi de er glade i jobben sin og glade i pasientene. Så det er ingen grunn til at de eldre skal se svart på det, bare fordi de mister det private tilbudet og får et offentlig i stedet. Vi skal ta godt vare på dem!