Kanskje kan du velge på nytt hva av det morsomme du vil fortsette med? Kan disse spørsmålene hjelpe deg?

  1. Hva har jeg savnet?
  2. Hva har jeg ikke savnet?
  3. Hva er viktig for meg?
  4. Hva vil jeg bruke tid og krefter på?

Tiden er dyrebar. Bruk den på det som gir deg overskudd og mestring. Skole, jobb, trening, familie, venner, andre gjøremål og prosjekter er gjerne hyggelig hver for seg, men samlet kan det bli for mye. For dagens unge skal jo i tillegg være flinke i alt, og deres prestasjoner, utseende og sosiale liv kringkastes i høy hastighet på sosial medier. Det er jo aldri pause. Det er jammen ikke rart de er slitne, og er i fare for å bli psykisk overbelastet.

Livet kan noen ganger oppleves som kaos. Da tar vi ofte ikke de beste valgene for oss selv. Å sortere problemene kan være en god start. Da kan det være godt å få hjelp.

Ofte roser jeg de unge for å oppsøke fastlegen, og avslutter med å si «takk for at du kom», for å vise at jeg verdsetter at de tar ansvar for seg selv. De skal vite at fastlegen er en de kan komme til med sine bekymringer om alt fra flis i fingeren til mer alvorlige helseplager.

Fastleger møter over 90 prosent av norske ungdommer, og har en veldig viktig funksjon når det gjelder å fange opp de som sliter psykisk. 1 av 7 går til fastlegen med psykiske lidelser viser en studie fra 2018. Slapphet og tretthet vanlige symptomer hos ungdommer. Det skyldes ikke latskap, men store kroppslige forandringene ungdommen gjennomlever. Ikke sjelden får vi det skjulte, såre budskapet frem, først kamuflert av fysiske symptomer. Når de fysiske årsaker til plagene er utelukket har jeg ofte en plan for samtalen:

  1. La dem snakke fritt og fortelle hvordan de har det. Det er normalt å føle seg overbelastet som ungdom
  2. Så skriver vi opp en detaljert liste over alle problemene ungdommen opplever å ha.
  3. Når alle problemene står på lappen sorterer vi sammen problemene i tre: i) Hva som kan gjøres noe med nå, ii) hva som kan vente og iii) hva de ikke kan gjøre noe med.

En ung jente oppsøke fastlegen fordi hun hadde hyppig hodepine. I løpet av samtalen kom det frem at hun sov dårlig, spiste uregelmessig og følte seg overveldet av problemer. Sammen lagde vi en liste over hennes problemer. Den ble lang:

  1. Skolearbeid
  2. Ikke tid til trening
  3. En venninne som trengte mer omsorg enn hun opplevde å kunne gi
  4. Bekymringer for bestefar som var syk
  5. Butikkjobb hver fredag og lørdag
  6. Følte seg som en dårlig datter fordi hun ofte var sur og sint hjemme
  7. Sov lite
  8. Ikke matlyst

Da listen var ferdig, sorterte jenta raskt problemene i tre kategorier: Hva hun kunne gjøre noe med, hva hun ikke kunne gjøre noe med nå, og hva hun ikke kunne gjøre noe med. Hun forstod at hun ikke kunne leve livet for sin venninne, eller påvirke bestefarens helse. Likevel hjalp det å se at det var en del av det som bekymret henne.

Da vi hadde sortert ferdig hadde hun tre punkter hun mente å kunne gjøre noe:

  1. Skole
  2. Trening
  3. Søvn

Hun hadde mange konkrete gode råd til seg selv om hvordan hun skulle få tid til både trening og skolearbeid. Til nå hadde hun pålagt seg selv å jobbe med skolearbeid til sen kvelden. Det medførte at hun ble sliten og læringseffekten samsvarte ikke med arbeidsinnsatsen. Videre bestemte hun seg for å legge seg kl 2230 og skru av lyden på mobilen.

Ungdom er kloke og ofte eksperter på eget liv. Å sortere problemer er ikke lett, men kan læres og oppleves nyttig.

Min unge pasient er nå student i en annen by. Under en videokonsultasjon for en annen problemstilling, var jeg nysgjerrig på hvordan hun hadde det. Hun hadde det bra, men følte at stresset i perioder tok overhånd. «Men da lager jeg med en sånn liste da vet du. Da vet jeg i alle fall hva kan gjøre noe med, sa hun.

Hun hadde lært seg et selvhjelpsverktøy.