Jeg forstår ikke hvor det skal kuttes når det er knapt nok som det er. Tenker vi skole, er det for lite hjelp som det er. Uroen på skolene, med mobbing og slåssing, gjør at mange elever er redde. Dette gjør at barn med diagnoser ikke får hjelpen de skal ha. Færre timer, lærere og assistenter.

LES OGSÅ: Disse må forvente et møte med sparekniven: – Starter alltid med å se på disse tjenestene

Barn med CP har et dagtilbud, dette er de med de tyngste plagene. Blinde, døve og mennesker med tunge diganoser er utrolig sårbare for nye mennesker, så vikarer er problematiske å bruke. I psykiatrien er utslaget kjempestort. Alt fra mord til selvmord. I Norge tar i gjennomsnitt to personer livet sitt hver dag, og er fra ti til over 80 år gamle. Det er økning i dop og drikking, og flere depressive med angst. Psykiatrien er overbelastet, og ventetiden er lang.

LES OGSÅ: Har mottatt varsel mot kommunedirektøren

Demenspasienter og pårørende er en gruppe som trenger mer hjelp. Når de kan gå ut i vinternatten i bare pyjamas, gå seg vill og skade seg, utløser dette store leteaksjoner og store påkjenninger for den med demens. Men det gjør også at mange ikke får sove. Avlastningstilbudene for disse familiene bør økes, slik at pasientene kan bo hjemme lengst mulig.

LES OGSÅ: På statens nåde

Det kommer en kjempestor eldrebølge nå, så vi får be om at de holder seg friske. Vi må hjelpe familien så lenge det går, men så må kommunen være der for oss. Alkoholproblemer er også økende blant de eldre. Dette fører til fallskader.

Felles for alle disse diagnosegruppene er at tilbudet er kuttet inn til benet. Det er de som selv ikke kan eller tør si fra som lider mest. Jeg håper dere ikke kutter hos de som sliter mest. Livet er like viktig for alle, selv om de ikke klarer å si det selv.